1 Kongebok 20:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Han sa: "Kommer de i fred, grip dem levende; og kommer de til krig, grip dem levende."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt! 9 Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, Judas konge: Tornebusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru! Men et villdyr på Libanon kom forbi og tråkket tornebusken ned. 10 Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda. 12 Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
  • Ordsp 18:12 : 12 Før fall blir mannens hjerte hovmodig, før ære kommer ydmykhet.
  • 1 Sam 2:3-4 : 3 Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft.
  • 1 Sam 14:11-12 : 11 De to viste seg for filisternes forpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut av hullene de har gjemt seg i! 12 Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
  • 1 Sam 17:44 : 44 Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    19Disse drog da ut fra byen – de unge mennene hos provinsenes høvdinger – og hæren etter dem.

    20Hver felte sin mann. Da flyktet arameerne, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på en hest med ryttere.

    21Israels konge rykket ut og slo både hester og vogner. Han gav arameerne et stort nederlag.

  • 81%

    16De dro ut ved middagstid, mens Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.

    17De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."

  • 77%

    30Resten flyktet inn i byen Afek, men muren falt over 27000 av de som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i det innerste rommet.

    31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."

    32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."

    33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.

    34Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.

  • 14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.

  • 74%

    1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær – trettito konger var med ham, med hester og vogner. Han dro opp, la beleiring om Samaria og kjempet mot byen.

    2Han sendte sendebud inn i byen til Ahab, Israels konge,

    3og sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine."

  • 73%

    5Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."

    6"Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort."

  • 71%

    24Gjør dette: Avsett kongene, hver fra sin post, og sett stattholdere i deres sted.

    25Mønstér deg en hær like stor som den du mistet fra deg, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe med dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem." Han hørte på dem og gjorde slik.

    26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.

    27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

  • 70%

    12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»

    13Da svarte en av tjenerne hans: «La dem få ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels hop som er blitt igjen her; se, de er som hele Israels hop som er gått til grunne. La oss sende dem av sted og se.»

  • 70%

    9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.

    10Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."

  • 69%

    12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.

    13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."

    14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes høvdinger." Da sa han: "Hvem skal begynne kampen?" Han sa: "Du."

  • 69%

    10Når du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred.

    11Svarer den deg med fred og åpner seg for deg, skal alle som finnes der, bli dine pliktarbeidere og tjene deg.

    12Men hvis den ikke vil ha fred med deg, men vil føre krig mot deg, skal du beleire den.

    13Når Herren din Gud gir den i din hånd, skal du slå alle mennene der med sverd.

    14Men kvinnene, barna, buskapet og alt som er i byen, all dens krigsbytte, kan du ta for deg; du kan bruke krigsbyttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud har gitt deg.

  • 69%

    21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?

    22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.

    23Da laget han et stort måltid for dem. De spiste og drakk, og han sendte dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke Arams streifstyrker lenger inn i Israels land.

    24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.

  • 10Når du drar ut i krig mot fiendene dine, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du fører bort fanger,

  • 39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"

  • 8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»

  • 2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.

  • 12«Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.»

  • 21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.

  • 14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»

  • 4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.

  • 23Kongen i Ai tok de levende og førte ham fram for Josva.

  • 14Da lot den væpnede styrken fangene og byttet bli stående foran lederne og hele forsamlingen.

  • 21De tok buskapen deres: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen småfe og to tusen esler. Og de førte bort hundre tusen mennesker som fanger.

  • 18Men alle jentene som ikke har hatt samleie med en mann, skal dere la leve for dere.

  • 32Da sa Benjamins sønner: De blir slått foran oss som første gang. Men Israels sønner sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.