1 Kongebok 21:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: Hva er det med deg siden du er så nedstemt og ikke vil spise?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:6 : 6 Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
  • 2 Sam 13:4 : 4 Han sa til ham: Hvorfor er du så mager, kongesønn, dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom.
  • 1 Kong 16:31 : 31 Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.
  • 1 Kong 18:4 : 4 Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
  • 1 Kong 19:2 : 2 Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
  • 1 Kong 21:25 : 25 Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.
  • Neh 2:2 : 2 Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
  • Est 4:5 : 5 Da kalte Ester på Hatak, en av kongens evnukker som kongen hadde satt til å tjene henne, og hun bød ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette gjaldt og hvorfor.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    6Han svarte henne: Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa til ham: Gi meg vinmarken din for penger, eller, hvis du vil, skal jeg gi deg en vinmark i stedet for den. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vinmarken min.

    7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.

    8Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.

    9I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.

  • 85%

    1En tid etter dette var det en vinmark i Jisreel som tilhørte Nabot fra Jisreel; den lå ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.

    2Akab sa til Nabot: Gi meg vinmarken din, så kan den bli min grønnsakhage, for den ligger nær ved huset mitt. Jeg vil gi deg en bedre vinmark i bytte; eller, hvis det er godt i dine øyne, vil jeg gi deg penger som kjøpesum for den.

    3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!

    4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

  • 75%

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: Nabot er steinet og er død.

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta Nabots vinmark, han fra Jisreel, i eie, den som han nektet å gi deg for penger; for Nabot lever ikke lenger, han er død.

    16Da Akab hørte at Nabot var død, sto han opp og gikk ned til Nabots vinmark i Jisreel for å ta den i besittelse.

    17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

    18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.

    19Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.

    20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.

  • 73%

    23Om Jesabel har Herren også talt og sagt: Hundene skal spise Jesabel ved vollmuren i Jisreel.

    24Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.

    25Det har aldri vært noen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, egget av Jesabel, hans kone.

  • 31Det var for lite for ham å leve i Jeroboams, Nebats sønns, synder; han tok også Jesabel, datter av Etba’al, kongen av sidonerne, til kone. Så gikk han og dyrket Baal og tilba ham.

  • 71%

    27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.

    28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:

  • 70%

    11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.

    12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.

    13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.

  • 36De kom tilbake og fortalte det. Da sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisbiten: På Jisreels jordstykke skal hundene spise Jesabels kjøtt.

  • 70%

    22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.

    23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

  • 69%

    1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

    2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»

  • 28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.

  • 68%

    41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.

    42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.

  • 68%

    10Og Jesabel skal hundene spise på Jisreels jordstykke, og det skal ikke være noen som begraver henne. Så åpnet han døren og flyktet.

    11Jehu gikk ut til sin herres tjenere. De sa til ham: Står det bra til? Hvorfor kom denne galningen til deg? Han svarte: Dere kjenner mannen og hva han pleier å si.

  • 68%

    17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?

  • 21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet du og gråt. Men da barnet døde, sto du opp og spiste.

  • 13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.

  • 15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.

  • 67%

    5Herren hadde sagt til Ahia: «Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe for sin sønn, for han er syk. Slik og slik skal du tale til henne. Når hun kommer, vil hun være forkledd.»

    6Da Ahia hørte lyden av føttene hennes idet hun kom i døren, sa han: «Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som om du er en annen? Jeg er sendt til deg med et hardt budskap.»

  • 9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?

  • 30Jehu kom til Jisreel. Jesabel fikk høre det. Hun sminket øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.

  • 23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."

  • 17Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?

  • 66%

    2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.

    3Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.

    4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

  • 11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde slik som Jesabel hadde sendt bud til dem, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt.

  • 17De eldste i huset hans sto omkring ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke og ville heller ikke ta til seg mat sammen med dem.