2 Kongebok 3:13
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter! Men Israels konge sa til ham: Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter. Israels konge sa til ham: Nei, for HERREN har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Elisa sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til profetene dine foreldrene!» Israels konge svarte: «Nei, for Herren har ført disse tre kongene hit for å gi dem i Moabs hånd.»
Elisa sa til Israels konge: "Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til dine fars profeter og til dine mors profeter!" Men Israels konge sa til ham: "Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem over i Moabs hånd."
Elisa sa til kongen av Israel: 'Hva har jeg å gjøre med deg? Gå til dine fars profeter og til din mors profeter.' Men kongen av Israel sa til ham: 'Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Elisa sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Men Israels konge sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene for å gi dem i Moabs hånd.
Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå heller til profetene til din far og din mor.' Men kongen svarte: 'Nei, for Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender.'
Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter.» Men Israels konge sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem til moabittenes hånd.»
Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'
Da sagde Elisa til Israels Konge: Hvad haver jeg med dig at gjøre? gak til din Faders Propheter og til din Moders Propheter; og Israels Konge sagde til ham: (Ak) nei! thi Herren haver kaldet disse tre Konger at give dem i Moabs Haand.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.» Men Israels konge svarte ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
And Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father and to the prophets of your mother." And the king of Israel said to him, "No, for the LORD has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter.» Israels konge sa til ham: «Nei; for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.»
Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'
Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.
Men Elisja sa til Israels konge: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og mors profeter. Og Israels konge sa: Nei; for Herren har samlet disse tre kongene for å gi dem i Moabs hender.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
But Eliseus sayde vnto the kynge of Israel: What hast thou to do wt me? go to the prophetes of thy father & to yi mothers prophetes. The kinge of Israel saide vnto him: No, for ye LORDE hath called these thre kynges, to delyuer them in to the handes of the Moabites.
And Elisha sayde vnto the King of Israel, What haue I to doe with thee? get thee to the prophets of thy father and to the prophets of thy mother; the King of Israel saide vnto him, Nay: for the Lord hath called these three Kings, to giue them into the hande of Moab.
And Elias saide vnto the king of Israel: What haue I to do with thee? Get thee to the prophetes of thy father, & to the prophetes of thy mother. And the king of Israel saide vnto him, Oh naye: for the Lorde hath called these three kinges together, to deliuer them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay: for the LORD hath called these three kings together, to deliver them into the hand of Moab.
Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? get you to the prophets of your father, and to the prophets of your mother. The king of Israel said to him, No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha saith unto the king of Israel, `What -- to me and to thee? go unto the prophets of thy father, and unto the prophets of thy mother;' and the king of Israel saith to him, `Nay, for Jehovah hath called for these three kings to give them into the hand of Moab.'
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
And Elisha said unto the king of Israel, What have I to do with thee? get thee to the prophets of thy father, and to the prophets of thy mother. And the king of Israel said unto him, Nay; for Jehovah hath called these three kings together to deliver them into the hand of Moab.
But Elisha said to the king of Israel, What have I to do with you? go to the prophets of your father and your mother. And the king of Israel said, No; for the Lord has got these three kings together to give them up into the hands of Moab.
Elisha said to the king of Israel, "What have I to do with you? Go to the prophets of your father, and to the prophets of your mother." The king of Israel said to him, "No; for Yahweh has called these three kings together to deliver them into the hand of Moab."
Elisha said to the king of Israel,“Why are you here? Go to your father’s prophets or your mother’s prophets!” The king of Israel replied to him,“No, for the LORD is the one who summoned these three kings so that he can hand them over to Moab.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
2I det tredje året dro Josjafat, kongen i Juda, ned til Israels konge.
3Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
4Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg til kamp mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør først Herren om råd.»
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
7Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her enda en profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
18Han svarte: Ikke jeg har ført Israel i ulykke, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» Han svarte: «Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi går med deg i krigen.»
4Men Josjafat sa til Israels konge: «Søk, jeg ber, i dag råd hos Herren.»
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
6Men Josjafat sa: «Er det ikke her ennå en profet for Herren, så vi kan spørre ham?»
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
30Kongen av Aram bød vognførernes høvdinger som han hadde: «Dere skal ikke kjempe mot noen, verken liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
21Han sendte budbærere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det huset jeg er i krig med. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp for din egen skyld å stå Gud imot, han som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
5Han kom dit, og se, hærførerne satt der. Han sa: Jeg har et ord til deg, hærfører. Jehu sa: Til hvem av oss alle? Han svarte: Til deg, hærfører.
42Han sa til ham: "Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv svare for hans liv og ditt folk for hans folk."
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke."
14Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»