1 Kongebok 12:15
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket. For vendingen kom fra HERREN, for at han skulle oppfylle det ord HERREN hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
13Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Min far gjorde åket deres tungt, jeg vil legge enda mer på åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
2Da kom Herrens ord til Sjemaja, Guds mann:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet gå tilbake til Davids hus.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram slaktoffer i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, kongen i Juda. Da dreper de meg og vender tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.
14«Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus. Det skal skje i dag – ja, nå!»
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
21For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå en stor synd.
22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.
29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ikke noen som pustet bli igjen for Jeroboam, men utryddet det, slik som Herrens ord lød, det han hadde talt gjennom sin tjener Ahia, sjilonitten.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde gjort og som han fikk Israel til å gjøre, fordi han gjorde Herren, Israels Gud, vred.
2Jeroboam sa til sin kone: «Stå opp, vær så snill, og kle deg ut så ingen forstår at du er Jeroboams kone, og gå til Sjilo. Der er profeten Ahia, han som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.»
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet for kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham. Da kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv gjorde og fikk Israel til å gjøre.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme, som er i Davids sønners hånd! Dere er riktignok en stor skare, og hos dere er også gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
34Slik ble dette en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utryddet og tilintetgjort fra jorden.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder, som han fikk Israel til å gjøre.
15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.
32For sannelig, det ordet skal gå i oppfyllelse som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene ved offerhaugene i byene i Samaria.
2Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja. Han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, de som ikke klarte å berge sitt eget folk fra din hånd?
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
4Jeroboams kone gjorde som han sa: Hun sto opp, gikk til Sjilo og kom inn i Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake av alderdom.
5Herren hadde sagt til Ahia: «Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe for sin sønn, for han er syk. Slik og slik skal du tale til henne. Når hun kommer, vil hun være forkledd.»
27Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
13Nå, her er kongen dere har valgt, han dere ba om; se, Herren har satt en konge over dere.
1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i hans hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
14Han gjorde det som var ondt, for han hadde ikke satt sitt hjerte på å søke Herren.
31Men Jehu tok ikke vare på å vandre i Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte; han vendte ikke bort fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre.
14For levittene hadde forlatt beitemarkene og eiendommene sine og gått til Juda og Jerusalem; Jeroboam og sønnene hans hadde nemlig avsatt dem fra prestetjenesten for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Shisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Shisjaks hånd.
7Herren sa til Samuel: Hør på folket i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over seg.