1 Kongebok 12:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Kongen ga folket et hardt svar; han forkastet rådet fra de eldste som de hadde gitt ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 3:17 : 17 Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, deretter fredselskende, hensynsfull og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.
  • 1 Mos 16:6 : 6 Abram sa til Sarai: Se, slavekvinnen din er i din hånd. Gjør med henne det som er godt i dine øyne. Da mishandlet Sarai henne, og hun flyktet fra henne.
  • 1 Mos 42:7 : 7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
  • 1 Mos 42:30 : 30 Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
  • 2 Mos 5:2 : 2 Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
  • 2 Mos 10:28 : 28 Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
  • Dom 12:1-6 : 1 Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg. 2 Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd. 3 Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe? 4 Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse! 5 Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei, 6 da sa de til ham: Si Sjibbolet! Men han sa: Sibbolet – han klarte ikke å uttale det riktig. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen av Efraim.
  • 1 Sam 20:10 : 10 Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
  • 1 Sam 20:30-31 : 30 Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet? 31 Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
  • 1 Sam 25:10-11 : 10 Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer. 11 Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
  • 2 Sam 19:43 : 43 Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
  • 1 Kong 20:6-9 : 6 "Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal ransake huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er deg kjært, skal de ta i sine hender og føre det bort." 7 Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: "Legg merke til og se at han søker ondt. Han har sendt bud etter mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke." 8 Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke." 9 Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar. 10 Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg." 11 Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
  • Ordsp 10:11 : 11 Den rettferdiges munn er en kilde til liv, men de urettferdiges munn skjuler vold.
  • Ordsp 10:32 : 32 Den rettferdiges lepper vet hva som behager, men de urettferdiges munn er ren forvrengning.
  • Ordsp 13:20 : 20 Den som omgås vise, blir vis, men den som er venn med dårer, går det ille.
  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar demper sinne, men sårende ord vekker harme.
  • Ordsp 18:23 : 23 Den fattige ber ydmykt, den rike svarer hardt.
  • Fork 10:12 : 12 Ord fra den vises munn vinner velvilje, men dårens lepper sluker ham selv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    3De sendte bud og kalte ham. Jeroboam kom sammen med hele Israel, og de talte til Rehabeam og sa:

    4Din far gjorde vårt åk tungt. Men nå: Lette den harde tjenesten hos din far og hans tunge åk som han la på oss, så vil vi tjene deg.

    5Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager! Så gikk folket bort.

    6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste for hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket?

    7De svarte ham: Hvis du i dag vil være god mot dette folket, vinne deres velvilje og tale vennlige ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.

    8Men han forkastet rådet fra de eldste, som hadde rådet ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham og stod i hans tjeneste.

    9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket, som har sagt til meg: Lette åket som din far la på oss?

    10De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du må gjøre det lettere for oss. Slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn lendene til min far.

    11Nå: Min far la et tungt åk på dere; jeg vil legge mer til åket deres. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.

    12Så kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.

    13Kongen svarte dem hardt; kong Rehabeam forkastet rådet fra de eldste.

    14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Jeg vil gjøre åket deres tyngre; jeg vil legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, jeg vil tukte dere med skorpioner.

    15Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

    16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.

    17Men over israelittene som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.

  • 81%

    3De sendte bud og kalte ham. Da kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:

    4Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.

    5Han sa til dem: Gå bort i tre dager, og kom så tilbake til meg. Og folket gikk.

    6Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket?

    7De sa til ham: Dersom du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og svarer dem og taler gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager.

    8Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste.

    9Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere?

    10De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter.

    11Og nå: Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

    12Jeroboam og hele folket kom til Rehabeam den tredje dagen, slik kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg den tredje dagen.

  • 80%

    14Han talte til dem etter de unge menns råd og sa: Min far gjorde åket deres tungt, jeg vil legge enda mer på åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.

    15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

    16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.

    17Men over de israelittene som bodde i byene i Juda, var Rehabeam konge.

    18Kong Rehabeam sendte Adoram, han som hadde tilsyn med tvangsarbeidet, men hele Israel steinet ham, så han døde. Kong Rehabeam styrket seg og steg opp i vognen for å flykte til Jerusalem.

  • 1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.

  • 73%

    27Dersom dette folket drar opp for å bære fram slaktoffer i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, kongen i Juda. Da dreper de meg og vender tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.

    28Etter å ha rådført seg laget kongen to gullkalver. Han sa til folket: Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, her er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!

  • 5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Shisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Shisjaks hånd.

  • 3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:

  • 8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: "Hør ikke på ham, og samtykk ikke."

  • 70%

    7Rundt ham samlet det seg uverdige, lovløse menn, og de gjorde seg sterke mot Rehabeam, Salomos sønn. Rehabeam var ung og uerfaren og klarte ikke å stå dem imot.

    8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme, som er i Davids sønners hånd! Dere er riktignok en stor skare, og hos dere er også gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.

  • 11Jeg ga deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.

  • 11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.

  • 30de ville ikke ha mitt råd, de foraktet all min tilrettevisning.

  • 23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og resten av folket:

  • 7Herren sa til Samuel: Hør på folket i alt de sier til deg; det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over seg.

  • 25dere overså alle mine råd og min tilrettevisning ville dere ikke ha,

  • 43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»

  • 16Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du at de skal slå deg i hjel? Da sluttet profeten å tale og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke ville høre på mitt råd.

  • 12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ødela helt. Også i Juda fantes det noe godt.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:

  • 16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

  • 1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.