2 Kongebok 14:27
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Derfor berget han dem gjennom Jeroboam, Joasjs sønn.
HERREN hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen. Han frelste dem ved Jeroboam, Joasj' sønn.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved hånd av Jeroboam, Joasjs sønn.
Og Herren sa ikke at han ville utslette navnet Israel fra under himmelen; men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joas sønns hånd.
Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Men Herren ville ikke utslette Israels navn fra under himmelen; han frelste dem i stedet ved hånden til Jeroboam, sønn av Joash.
Herren sa ikke at han ville slette ut Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasjs hånd.
Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
But the LORD had not said He would blot out the name of Israel from under heaven, so He saved them by the hand of Jeroboam son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette navnet Israel under himmelen, så Han frelste dem gjennom Jeroboam, sønn av Joasj.
Og Herren havde ikke sagt, at han vilde udslette Israels Navn under Himmelen; men han frelste dem ved Jeroboams, Joas Søns, Haand.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Men Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen. Han reddet dem ved hånd fra Jeroboam, Joashs sønn.
And the LORD did not say that He would blot out the name of Israel from under heaven, but He saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Herren hadde ikke sagt at han ville utradere Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved hånden til Jeroboam, sønn av Joasj.
Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
Herren sa ikke at han ville utslette Israels navn under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, Joasjs sønns, hånd.
Herren hadde ikke sagt at Israels navn skulle utslettes fra jorden; men han ga dem en frelser i Jeroboam, sønn av Joasj.
And the LORDE sayde not that he wolde destroye the name of Israel from vnder heaue. And he helped the by Ieroboam the sonne of Ioas.
Yet the Lord had not decreed to put out the name of Israel from vnder the heauen: therefore he preserued them by the hand of Ieroboam the sonne of Ioash.
And the Lorde saide not that he would put out the name of Israel from vnder heauen: but he helped them by the hande of Ieroboam the sonne of Ioas.
And the LORD said not that he would blot out the name of Israel from under heaven: but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
and Jehovah hath not spoken to blot out the name of Israel from under the heavens, and saveth them by the hand of Jeroboam son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And Jehovah said not that he would blot out the name of Israel from under heaven; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
And the Lord had not said that the name of Israel was to be taken away from the earth; but he gave them a saviour in Jeroboam, the son of Joash.
Yahweh didn't say that he would blot out the name of Israel from under the sky; but he saved them by the hand of Jeroboam the son of Joash.
The LORD had not decreed that he would blot out Israel’s memory from under heaven, so he delivered them through Jeroboam son of Joash.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, alt han gjorde og hans kraft, hvordan han kjempet, og hvordan han gjenvant Damaskus og Hamat, som hadde hørt til Juda, for Israel – står ikke det skrevet i Krønikeboken for Israels konger?
23I det femtende året av Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge i Israel i Samaria; han regjerte førtien år.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vek ikke fra noen av de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre.
25Han gjenvant Israels grenseland fra Lebo-Hamat helt til Sjøen i Araba, slik Herren, Israels Gud, hadde talt gjennom sin tjener Jona, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hefer.
26For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han fulgte de syndene Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre; han vek ikke fra dem.
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
4Da bønfalt Joahas Herren, og Herren hørte ham, for han så Israels undertrykkelse; Arams konge undertrykte dem.
5Og Herren ga Israel en redningsmann, så de kom seg ut av Arams hånd. Israelittene bodde i sine telt som før i tiden.
6Likevel vek de ikke fra Jeroboams hus’ synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; i dem fortsatte han. Også Asjera-stolpen sto fortsatt i Samaria.
13«Hele Israel skal holde likklage over ham og begrave ham. For bare han av Jeroboams hus skal komme i graven, fordi det ble funnet noe godt for Herren, Israels Gud, hos ham i Jeroboams hus.»
14«Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus. Det skal skje i dag – ja, nå!»
15Herren skal slå Israel så det svaier som et siv i vannet. Han skal rykke Israel opp fra denne gode jorden som han ga fedrene deres, og spre dem bortenfor elven, fordi de laget seg asjerapæler og vakte Herrens vrede.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han selv gjorde og fikk Israel til å gjøre.
23Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem; han vendte seg til dem for sin pakts skyld med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem og har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt til denne dag.
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel,
19Det som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hvordan han førte krig og om hvordan han regjerte, står skrevet i krønikene til Israels konger.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
21For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå en stor synd.
22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.
23Til Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde talt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria; der er de til denne dag.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vek ikke fra alle de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, fikk Israel til å gjøre; han holdt seg til dem.
12Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
24For arameernes hær kom med få menn, men Herren gav likevel en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom over Joas.
15Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
15Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge – står ikke det skrevet i Krønikeboken for Israels konger?
16Joasj gikk til hvile hos sine fedre og ble gravlagt i Samaria sammen med Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet gå tilbake til Davids hus.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.
7Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja: De har ydmyket seg; jeg vil ikke ødelegge dem. Jeg vil gi dem en viss redning, og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Shisjaks hånd.
7Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
34Slik ble dette en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utryddet og tilintetgjort fra jorden.
18På den tiden ble israelittene ydmyket, og Juda ble styrket, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
16Israels menn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ikke noen som pustet bli igjen for Jeroboam, men utryddet det, slik som Herrens ord lød, det han hadde talt gjennom sin tjener Ahia, sjilonitten.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde gjort og som han fikk Israel til å gjøre, fordi han gjorde Herren, Israels Gud, vred.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder, som han fikk Israel til å gjøre.
12Da han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke ødela helt. Også i Juda fantes det noe godt.
8Det som ellers er å fortelle om Joahas, alt han gjorde og hans makt, står skrevet i krønikeboken for Israels konger.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
11Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
13Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.
15Herren har tatt bort dommen mot deg, han har ryddet din fiende av veien. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke mer frykte noe ondt.