2 Krønikebok 11:4
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende hjem, for det som har skjedd, kommer fra meg. De lød Herrens ord og vendte tilbake; de gikk ikke ut mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for det som har hendt, er kommet fra meg. Da lød de Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier HERREN: Dere skal ikke dra opp og stride mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» Da lød de HERRENS ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Gå hver tilbake til sitt hjem, for dette er min vilje. De adlød Herrens ord og vendte tilbake og dro ikke mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette kommer fra meg.» Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Slik sier HERRN: Dere skal ikke gå opp eller kjempe mot deres brødre. Vend tilbake hver mann til sitt hus, for dette er min hensikt. Og de adlød HERRNs ord og returnerte fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hjem, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og vendte tilbake, uten å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dra ikke opp og kjemp ikke mot deres brødre! Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er kommet fra meg. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, gav opp sin reise mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Slik sier Herren: Dere skal verken gå opp eller kjempe mot deres brødre. Hver og en skal vende tilbake til sitt hjem, for dette er gjort av meg. Og de adlød Herrens ord og avsto fra å kjempe mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp for å kjempe mot deres brødre. Vend tilbake til deres hus, for dette er min gjerning. Og de fulgte Herrens ord og vendte om fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
‘This is what the LORD says: Do not go up or fight against your brothers. Return every man to his house, for this matter is from Me.’” So they obeyed the words of the LORD and turned back from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for denne saken kommer fra meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Saa sagde Herren: I skulle ikke drage op og ei stride imod eders Brødre; vender tilbage, hver til sit Huus, thi denne Handel er skeet af mig; og de adløde Herrens Ord og vendte tilbage fra at drage imod Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver og en til sitt hus, for dette er min vilje. Og de adlød Herrens ord og dro tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus says the LORD, You shall not go up nor fight against your brethren. Return every man to his house, for this thing is of me. And they obeyed the words of the LORD and returned from going against Jeroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend tilbake, hver mann til sitt hus, for dette er fra meg. Så hørte de på Herrens ord og vendte tilbake, istedenfor å gå mot Jeroboam.
Så sier Herren: Dere skal ikke gå til krig mot deres brødre. La hver mann vende tilbake til sitt hus, for dette er min hensikt. Så de lyttet til Herrens ord og vendte tilbake fra å kjempe mot Jeroboam.
Thus sayeth the LORDE: Ye shal not go vp, ner fyght agaynst youre brethren: let euery man go home agayne, for this is my dede. They herkened vnto the wordes of ye LORDE, and wete not forth agaynst Ieroboa.
Thus sayth the Lorde, Ye shall not goe vp, nor fight against your brethren: returne euery man to his house: for this thing is done of me. They obeyed therfore the word of the Lord, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the Lord, Ye shall not go vp nor fight against your brethren: returne euery man to his house, for this thing is done of me. And they obeyed the wordes of the Lorde, and returned from going against Ieroboam.
Thus saith the LORD, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house: for this thing is done of me. And they obeyed the words of the LORD, and returned from going against Jeroboam.
Thus says Yahweh, You shall not go up, nor fight against your brothers: return every man to his house; for this thing is of me. So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
Thus said Jehovah, Ye do not go up nor fight with your brethren, turn back each to his house, for from Me hath this thing been;' and they hear the words of Jehovah, and turn back from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
Thus saith Jehovah, Ye shall not go up, nor fight against your brethren: return every man to his house; for this thing is of me. So they hearkened unto the words of Jehovah, and returned from going against Jeroboam.
The Lord has said, You are not to go to war against your brothers: let every man go back to his house, for this thing is my purpose. So they gave ear to the words of the Lord and were turned back from fighting against Jeroboam.
'Thus says Yahweh, "You shall not go up, nor fight against your brothers! Return every man to his house; for this thing is of me."'" So they listened to the words of Yahweh, and returned from going against Jeroboam.
‘The LORD says this:“Do not attack and make war with your brothers. Each of you go home, for I have caused this to happen.”’” They obeyed the LORD and called off the attack against Jeroboam.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Judas hus og Benjamin og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
1Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Juda og Benjamin, hundre og åtti tusen utvalgte, stridsdyktige menn, for å føre krig mot Israel og bringe kongedømmet tilbake til Rehabeam.
2Da kom Herrens ord til Sjemaja, Guds mann:
3Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
15Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet gå tilbake til Davids hus.
27Dersom dette folket drar opp for å bære fram slaktoffer i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertet til dette folket vende tilbake til sin herre, til Rehabeam, kongen i Juda. Da dreper de meg og vender tilbake til Rehabeam, kongen i Juda.
15Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
7«Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til fyrste over mitt folk Israel,
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus, unntatt Juda-stammen alene.
21Rehabeam kom til Jerusalem og samlet hele Judas hus og Benjamin-stammen, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, for å kjempe mot Israel og vinne kongedømmet tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
15Judas menn satte i et krigsrop. Og idet Judas menn ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
8Og nå mener dere at dere kan gjøre dere sterke mot Herrens kongedømme, som er i Davids sønners hånd! Dere er riktignok en stor skare, og hos dere er også gullkalvene som Jeroboam har laget til guder for dere.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
4Abia sto opp på fjellet Semarajim, som ligger i Efraims fjellland, og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel!
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var i Egypt, dit han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham. Jeroboam kom sammen med hele Israel, og de talte til Rehabeam og sa:
34Slik ble dette en synd for Jeroboams hus, og det førte til at det ble utryddet og tilintetgjort fra jorden.
17Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.»
2Da Jeroboam, Nebats sønn, fikk høre det – han var ennå i Egypt, dit han hadde flyktet for kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham. Da kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
11Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
14«Herren skal reise opp for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus. Det skal skje i dag – ja, nå!»
14For levittene hadde forlatt beitemarkene og eiendommene sine og gått til Juda og Jerusalem; Jeroboam og sønnene hans hadde nemlig avsatt dem fra prestetjenesten for Herren.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Shisjak, og han sa til dem: Så sier Herren: Dere har forlatt meg; derfor har også jeg overgitt dere i Shisjaks hånd.
12«Og du, stå opp og gå hjem! Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.»
16Og nå, hør Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'
27Og Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joasjs sønn.
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
6Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam så lenge de levde.
21For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå en stor synd.
6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra mot Ramot i Gilead til kamp, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp! Herren vil gi den i kongens hånd.»
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
30Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam hele tiden.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans stormenn gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud. De sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den resten av dere som er sluppet unna assyrerkongenes hånd.
5Da samlet Israels konge profetene, fire hundre menn, og sa til dem: «Skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, Gud vil gi det i kongens hånd.»
5Han sa til dem: Kom tilbake til meg om tre dager! Så gikk folket bort.
5Han sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei og fra det onde i deres gjerninger. Bli boende i landet som Herren ga dere og fedrene deres, fra evig tid og til evig tid.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
31Så sa han til Jeroboam: Ta ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.
11Så si nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dere og legger planer mot dere. Vend om nå, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»