1 Kongebok 22:17
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: De har ingen herre; la hver og en vende hjem i fred.»
Da sa han: Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre; la hver og én vende tilbake til sitt hus i fred.
Han sa: Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.
Han sa: Jeg sa hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.
Da sa Mika: "Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: 'Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'"
Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
Og han sa: "Jeg så hele Israel spredd utover fjellene, som sauer uten en hyrde; og Herren sa: "Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver og en til sitt hus i fred."
Mika svarte: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen herre; la dem få vende hjem i fred.
Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Mikaia svarte: «Jeg så hele Israel spredd over bakkene, som sauer uten hyrde, og Herren sa: ‘Disse har ingen hersker; la hver mann vende i fred tilbake til sitt hus.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Herren sa: ‘Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.’»
Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
Then Micaiah said, 'I saw all Israel scattered on the hills like sheep without a shepherd. And the LORD said, “These people have no master; each one should go home in peace.”'
Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende hjem i fred.»
Da sagde han: Jeg saae al Israel adspredt paa Bjergene ligesom Faarene, der have ingen Hyrde, og Herren sagde: Disse have ingen Herre, lad dem vende tilbage, hver til sit Huus med Fred.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Han sa: Jeg så hele Israel spredd på fjellene, som sauer uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.
And he said, I saw all Israel scattered on the hills, as sheep without a shepherd: and the Lord said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
Da svarte han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som får som ikke har noen hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.
Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
Da sa han: "Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten gjeter, og Jehova sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake hver til sitt hus i fred."
Og han sa: Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten gjeter; og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem dra hjem i fred.
He sayde: I sawe all Israel scatred abrode vpon the mountaynes, as the shepe that haue no shepherde. And the LORDE saide: Haue these no lorde? Let euery one turne home agayne in peace.
Then he said, I sawe all Israel scattered vpon the mountaines, as sheepe that had no shepheard; the Lorde sayde, These haue no master, let euery man returne vnto his house in peace.
He sayd: I saw all them of Israel scattered vpon the hilles, as sheepe that haue not a sheephearde. And the Lorde sayde: These haue no maister, let euery man returne to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the hills, as sheep that have not a shepherd: and the LORD said, These have no master: let them return every man to his house in peace.
He said, I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd: and Yahweh said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he saith, `I have seen all Israel scattered on the hills as sheep that have no shepherd, and Jehovah saith, These have no master; they turn back each to his house in peace.'
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
And he said, I saw all Israel scattered upon the mountains, as sheep that have no shepherd: and Jehovah said, These have no master; let them return every man to his house in peace.
Then he said, I saw all Israel wandering on the mountains like sheep without a keeper; and the Lord said, These have no master: let them go back, every man to his house in peace.
He said, "I saw all Israel scattered on the mountains, as sheep that have no shepherd. Yahweh said, 'These have no master. Let them each return to his house in peace.'"
Micaiah said,“I saw all Israel scattered on the mountains like sheep that have no shepherd. Then the LORD said,‘They have no master. They should go home in peace.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene som sauer uten hyrde. Herren sa: De har ingen herre. La hver og en vende tilbake til sitt hus i fred.»
17Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?»
18Men han sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod ved hans høyre og venstre side.»
28Da sa Mika: «Dersom du virkelig vender tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
27Mika sa: «Dersom du virkelig kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Og han sa: «Hør dette, alle folk!»
18Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, bare ondt?»
19Mika sa: «Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og på hans venstre side.»
5De ble spredt, for det var ingen hyrde. De ble til føde for alle markens ville dyr og ble spredt.
6Sauene mine flakket omkring på alle fjell og på hver høy høyde. Over hele landet ble flokken min spredt; det var ingen som spurte etter dem, og ingen som lette.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble til rov og sauene mine ble til føde for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi hyrdene mine ikke søkte etter flokken min, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette flokken min.
9Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
10Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.
6Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
2For husgudene taler løgn, spåmennene ser falske syner, drømmene taler tomhet, de gir tom trøst. Derfor farer de omkring som sauer; de er ille ute fordi de ikke har noen hyrde.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen skal mangle, sier Herren.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer sauene på min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som gjeter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil straffe dere for det onde i gjerningene deres, sier Herren.
9Israels konge kalte på en hoffmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, Jimlas sønn.»
15Og Herren sa til meg: «Ta deg igjen redskapene til en tåpelig hyrde.»
16For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet. De som blir utryddet, skal han ikke ta seg av; det bortkomne skal han ikke lete etter; det som er brukket, skal han ikke lege; og det friske skal han ikke sørge for. Kjøttet av de fete vil han spise, og klovene deres river han av.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter seg selv! Er det ikke sauene hyrdene skal gjete?
26Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
15Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead for å føre krig, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og få framgang! Herren vil gi den i kongens hånd.»
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
12Som en hyrde ser etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine og de er spredt, slik vil jeg se etter flokken min og berge dem fra alle stedene der de ble spredt på en dag med skyer og mørke.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: Kongen, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, med hele Efraim.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
26For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joas, kongens sønn.»
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre, israelittene. Vend tilbake, hver mann til sitt hus; for dette har skjedd ved meg. De hørte Herrens ord og vendte tilbake og dro bort, slik Herren hadde sagt.
15Men Herren tok meg bort fra buskapen, og Herren sa til meg: 'Gå og profeter til mitt folk Israel.'
32Da vognførernes høvdinger så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
35Tilflukt er borte for hyrdene, og redning for de mektige i flokken.
36Lyden av hyrdenes rop og hyl fra flokkens mektige! For Herren ødelegger beitemarken deres.
13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
8Israels konge ropte på en offiser og sa: «Skynd deg, hent Mika, Jimlas sønn!»
14Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra mot Ramot i Gilead til krig, eller skal jeg la være?» Han svarte: «Dra opp og få lykke! De blir gitt i deres hånd.»
6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem.
18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe mot deres brødre. Dra hver hjem igjen, for dette har hendt ved meg. Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
33Da vognkommandantene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.