Sakarja 8:13
Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.
Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men styrk hendene!
Slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene deres bli sterke.
Og det skal skje at liksom dere var en forbannelse blant folkeslagene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere så dere blir en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender være sterke!
Og det skal skje at dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men vær sterke.
Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkeslagene, O Judas hus, og Israels hus; så vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
Og det skal skje, som dere av Judas hus og Israels hus var en forbannelse blant nasjonene, så vil jeg redde dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
Og som dere ble en forbannelse blant folkeslagene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender bli sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at, slik dere en gang var en forbannelse blant hedningene, hus Juda og hus Israel, skal jeg frelse dere, så dere blir til en velsignelse. Frykt ikke, men styrk deres hender.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, så vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse; frykt ikke, men la deres hender være sterke.
Og det skal skje at likesom dere var en forbannelse blant folkene, Juda og Israels hus, slik vil jeg frelse dere og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, og la deres hender være sterke.
As you have been a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you will become a blessing. Do not be afraid; let your hands be strong.
Slik som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender bli sterke.
Og det skal skee, ligesom I af Judæ Huus og af Israels Huus vare en Forbandelse iblandt Hedningerne, saa vil jeg frelse eder, og I skulle vorde en Velsignelse; frygter ikke, lader eders Hænder være stærke.
And it shall come to pass, that as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene deres være sterke.
And it shall come to pass, that as you were a curse among the nations, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and you shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
And it shall come to pass, that as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, but let your hands be strong.
Det skal skje at som dere var en forbannelse blant nasjonene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg redde dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke. La deres hender være sterke."
Og det skal skje, på samme måte som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, dere, Judas og Israels hus, vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, la hendene deres være sterke.
Og det skal skje at som dere var en forbannelse blant folkene, dere av Juda og Israel, så skal jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, men la hendene være sterke.
Og det skal bli slik at, som dere var en forbannelse blant nasjonene, O Juda barn og Israels barn, så vil jeg gi dere frelse, og dere skal være en velsignelse: frykt ikke, og la deres hender være sterke.
And it shall come to passe, that like as ye were a curse amonge the Heithen (O ye house of Iuda and ye house of Israel) Euen so wil I delyuer you, that ye shalbe a blessynge: feare not, but let youre hodes be stronge.
And it shal come to passe, that as ye were a curse among the heathen, O house of Iudah, and house of Israel, so wil I deliuer you, & ye shalbe a blessing: feare not, but let your hands be strong.
And it shal come to passe, that like as ye were a curse among the heathen O ye house of Iuda and ye house of Israel, euen so wyll I deliuer you, that ye shal be a blessing: feare not, but let your handes be strong:
And it shall come to pass, [that] as ye were a curse among the heathen, O house of Judah, and house of Israel; so will I save you, and ye shall be a blessing: fear not, [but] let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it hath come to pass, As ye have been a reviling among nations, O house of Judah, and house of Israel, So I save you, and ye have been a blessing, Do not fear, let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, `but' let your hands be strong.
And it shall come to pass that, as ye were a curse among the nations, O house of Judah and house of Israel, so will I save you, and ye shall be a blessing. Fear not, [but] let your hands be strong.
And it will come about that, as you were a curse among the nations, O children of Judah and children of Israel, so I will give you salvation and you will be a blessing: have no fear and let your hands be strong.
It shall come to pass that, as you were a curse among the nations, house of Judah and house of Israel, so will I save you, and you shall be a blessing. Don't be afraid. Let your hands be strong."
And it will come about that just as you(both Judah and Israel) were a curse to the nations, so I will save you and you will be a blessing. Do not be afraid! Instead, be strong!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
11Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre ondt mot dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke,
15slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!
10Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
7Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra øst og fra vest.
18I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga deres fedre i arv.
12Da skal alle folkeslag kalle dere salige, for dere blir et herlig land, sier Herren, Allhærs Gud.
9Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres være sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da grunnvollen ble lagt til Herren over hærskarenes hus, tempelet, for at det skulle bygges.
7Men dere, vær sterke, la ikke hendene synke! For arbeidet deres skal få sin lønn.
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for.
20Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg, for jeg er med deg for å frelse deg og berge deg, sier Herren.
21Jeg vil redde deg fra de ondes hånd og løse deg ut av voldsmennenes grep.
13For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: «Frykt ikke, jeg hjelper deg.»
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
23Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal dette ordet sies i landet Juda og i byene der når jeg vender skjebnen deres: Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!
17Så skal du samle alt byttet og føre det inn på byens torg. Du skal brenne byen og alt byttet i ild, helt og holdent for Herren din Gud. Den skal være en ruinhaug for alltid; den må aldri bygges opp igjen.
8Herren vil befale velsignelsen å være med deg i dine forrådshus og i alt du setter hendene til, og han vil velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
14For se, jeg reiser opp mot dere, Israels hus, et folk, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra Lebo-Hamat til Araba-elven.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.
4Men vær sterk, Serubabel, sier Herren. Vær sterk, Josva, sønn av Josedak, ypperstepresten! Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg gjør ende på alle de folkeslagene som jeg drev deg bort til; men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
14Vil ditt hjerte holde stand, og blir dine hender sterke, på de dagene da jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
3Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke!
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt over Israels hus og over Judas hus.
13Den dagen skal det komme stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hver sin næstes hånd, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.
1Og det skal skje: Når alle disse ordene kommer over deg – velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg – da skal du ta det til hjertet blant alle folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
23Derfor er dere nå forbannet! Hos dere skal det aldri mangle slaver, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
8Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny.
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få makt over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å berge deg.
3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mannen som ikke hører på denne paktens ord.
28Som jeg holdt vakt over dem for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge, utrydde og la det gå ille, slik vil jeg holde vakt over dem for å bygge og plante, sier Herren.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
14Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst, før ham til hans folk! Med sine hender strider han; vær en hjelp mot hans fiender.
10Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
23Så sier Herren over hærskarene: I de dagene skal ti menn av alle språk blant folkene gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.