Dommernes bok 19:12
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.
Og hans herre sa til ham: Vi vil ikke bøye av til en fremmed by som ikke tilhører Israels barn. Vi vil dra videre til Gibea.
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
Men herren hans sa til ham: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn, men la oss gå videre til Gibea.»
Men mesteren sa til ham: "Vi vil ikke gå inn i en fremmed by som ikke er av Israels folk; vi vil dra videre til Gibeah."
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
But his master said to him, “We will not turn aside into a city of foreigners, who are not Israelites. We will go on to Gibeah.”
Herren svarte: ‘Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.’
Da sagde hans Herre til ham: Vi ville ikke vige (af Veien) hen til en fremmed Stad, som ikke er af Israels Børn, men vi ville gaae over indtil Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Men hans herre sa til ham: 'Vi vil ikke gå inn i en by med fremmede som ikke er av Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
But his master said to him, "We will not turn aside into a city of foreigners, who are not of the children of Israel; we will go on to Gibeah."
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
Men herren hans sa til ham: Vi vil ikke gå bort fra veien inn til en fremmed by, der folkene ikke er av Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
Not withstondinge his master sayde vnto him: I wil not turne in to ye cite of the aleauntes, that are not of the children of Israel, but I wyl go ouer vnto Gibea.
And his master answered him, We will not turne into the citie of strangers that are not of the children of Israel, but we will goe forth to Gibeah.
His maister aunswered him: We wyll not turne into a straunge citie that are not of the children of Israel, we will go foorth to Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that [is] not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
His master said to him, We won't turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
And his lord saith unto him, `Let us not turn aside unto the city of a stranger, that is not of the sons of Israel, thither, but we have passed over unto Gibeah.'
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
But his master said to him, We will not go out of our way into a strange town, whose people are not of the children of Israel; but we will go on to Gibeah.
His master said to him, "We won't turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah."
But his master said to him,“We should not stop at a foreign city where non-Israelites live. We will travel on to Gibeah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Så dro de videre, og solen gikk ned da de var nær Gibea, som hører til Benjamin.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.
16Se, da kom en gammel mann fra sitt arbeid på marken om kvelden. Han var fra Efraims fjellland og bodde som tilflytter i Gibea, men mennene på stedet var benjaminitter.
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkanten av Efraims fjellland; der er jeg fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og dessuten brød og vin til meg, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.
22Mens de gjorde seg det godt, kom byens menn – noen lovløse menn – og omringet huset. De banket på døren og sa til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Huseieren gikk ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
24Se, her er min datter, jomfruen, og hans medhustru. La meg føre dem ut. Dere kan vanære dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne nedrige gjerningen.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
17La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd.
19Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
22«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
2Han sa: «Hør, mine herrer, kom inn, vær så snill, i huset til deres tjener og bli natten over! Vask føttene deres; i morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
12Israels stammer sendte menn gjennom alle Benjamins stammer og sa: Hva er denne ondskapen som er skjedd hos dere?
13Gi nå ut mennene, de lovløse, som er i Gibea, så vil vi drepe dem og rydde ondskapen bort fra Israel! Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, israelittene.
14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.
27La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus sønner som bor i Se’ir, via Araba-ørkenen, fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi vendte oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
18Vi vender ikke tilbake til husene våre før israelittene, hver og en, har fått sin arvelodd.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men de var ikke der. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
8Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, på sin ferd.
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
29Slik lot Esaus sønner som bor i Se’ir og moabittene som bor i Ar meg gjøre, til jeg går over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
15For Herren din Gud går omkring i leirens midte for å berge deg og overgi fiendene dine til deg. Derfor skal leiren din være hellig; han må ikke se noe usømmelig hos deg og vende seg bort fra deg.
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
9Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?