5 Mosebok 2:27
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. På veien, bare på veien, vil jeg gå; jeg vil ikke vike av verken til høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt! Jeg vil holde meg på Kongeveien, jeg vil verken ta til høyre eller til venstre.
La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg dra gjennom ditt land. Jeg vil følge veien og ikke vike verken til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
La meg få dra gjennom ditt land: jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge til høyre eller til venstre.
La meg passere gjennom landet ditt; jeg vil følge veien, og jeg vil verken svinge til høyre eller venstre.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg vil følge hovedveien, uten å vike av til høyre eller venstre.
«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
La meg få passere gjennom ditt land. Jeg vil kun gå langs veien, jeg vil verken vende til høyre eller venstre.
La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
'Let me pass through your land. I will travel only on the road and will turn neither to the right nor to the left.
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Jeg vil drage igjennem dit Land, jeg vil gaae alene paa Veien, jeg vil ikke vige til den høire eller venstre Side.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få gå gjennom ditt land. Jeg vil kun ferdes langs hovedveien, jeg vil ikke vende meg til høyre eller venstre.
Let me pass through your land; I will go along by the highway, I will neither turn to the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
La meg få passere gjennom ditt land; jeg vil gå langs landeveien, jeg vil ikke vende meg til verken høyre eller venstre.
La meg få gå gjennom ditt land; jeg skal holde meg til veien, og ikke bøye av til høyre eller venstre.
La meg passere gjennom landet ditt: Jeg vil gå langs hovedveien, jeg vil ikke svinge verken til høyre eller venstre.
La meg gå gjennom ditt land: jeg vil holde meg til hovedveien, ikke svinge til høyre eller venstre;
Let me goo thorow thy londe. I will goo allweyes alonge by the hye waye and will nether turne vnto the righte hande nor to the left.
I wil go but thorow yi lode, I wil go alonge by the hye waye, I wil nether turne to the righte hade ner to ye lefte.
Let me passe through thy land: I will go by the hie way: I will neither turne vnto the right hand nor to the left.
Let me passe through thy lande, I wyll go along by the hye way, I wyll neither turne vnto the ryght hande, nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the high way, I will neither turn unto the right hand nor to the left.
Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
Let me pass over through thy land; in the several ways I go; I turn not aside -- right or left --
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me pass through thy land: I will go along by the highway, I will turn neither unto the right hand nor to the left.
Let me go through your land: I will keep to the highway, not turning to the right or to the left;
"Let me pass through your land: I will go along by the highway, I will turn neither to the right hand nor to the left.
“Let me pass through your land; I will keep strictly to the roadway. I will not turn aside to the right or the left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
23Men Sihon lot ikke Israel gå gjennom sitt område. Sihon samlet hele folket sitt og dro ut mot Israel i ørkenen; han kom til Jahas og gikk til angrep på Israel.
17La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte: Du får ikke gå gjennom mitt land; ellers kommer jeg mot deg med sverd.
19Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
20Men han sa: Du får ikke gå! Og Edom kom ut mot ham med mye folk og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
28Selg meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29Slik lot Esaus sønner som bor i Se’ir og moabittene som bor i Ar meg gjøre, til jeg går over Jordan inn i landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud gjorde hans ånd hard og forherdet hans hjerte for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, gikk utenom landet Edom og landet Moab, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
26Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa:
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus sønner som bor i Se’ir, via Araba-ørkenen, fra Elat og fra Esjon-Geber. Vi vendte oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skil deg nå fra meg! Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk lenge omkring fjellet Se’ir.
2Da sa Herren til meg:
14Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
17talte Herren til meg og sa:
18Du krysser i dag Moabs grense, ved Ar.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
7Bryt opp og dra av sted! Gå til amorittenes fjell og til alle naboene deres i Araba, i fjellandet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, til kanaaneerlandet og Libanon, helt til den store elven, Eufrat.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
4Gi folket denne befalingen: Dere skal gå gjennom grensen til deres brødre, Esaus sønner, som bor i Se’ir. De skal bli redde for dere; ta dere derfor svært i vare.
5Gå ikke til angrep på dem! For jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke en gang så mye som en fotbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.
24Reis dere, bryt opp og gå over Arnon-bekken! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i din hånd. Begynn å ta det i eie og gå til strid med ham.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.
32Dere skal være nøye med å gjøre slik Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av, verken til høyre eller til venstre.
16Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå med deg; jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
27Vik ikke av til høyre eller til venstre, hold din fot fra det onde.
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
16Det er gitt for å poleres, for å kunne gripes i hånden. Sverdet er kvesset og det er polert, for å gi det i bødlens hånd.
26Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted der det ikke var mulig å svinge av, verken til høyre eller venstre.
37Men ammonittenes land kom du ikke nær, verken hele Jabbok-bekken, byene i fjelllandet eller noe av det Herren vår Gud hadde forbudt oss.