Apostlenes gjerninger 9:27
Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok seg av ham og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han hadde forkynnet vågalt i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene, og han fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt med ham, og hvordan han i Damaskus hadde frimodig talt i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han modig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt med frimodighet i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren langs veien, og at Herren hadde talt med ham, og hvordan han dristig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
But Barnabas took him and brought him to the apostles. He explained to them how Saul had seen the Lord on the road, that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had spoken boldly in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
Men Barnabas tog ham til sig og førte ham til Apostlerne; og han fortalte dem, hvorledes han havde seet Herren paa Veien, og at han havde talet til ham, og hvorledes han i Damascus havde lært frimodigen i Jesu Navn.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had prehed boldly at Damascus in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Herren hadde talt til ham, og hvordan han hadde preket fritt i Damaskus i Jesu navn.
But Barnabas took him and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord on the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynte i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan Han hadde talt til ham, og hvordan han med frimodighet hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.
Men Barnabas tok ham med til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde hørt hans ord, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt i Jesu navn uten frykt.
But Bernabas toke hym and brought hym to ye apostles and declared to the how he had sene ye Lorde in ye waye and had spoke wyth hym: and how he had done boldely at damasco in the name of Iesu.
Neuertheles Barnabas toke him, and broughte him to the Apostles, and tolde them how he had sene the LORDE in the waye, and how he spake to him, & how he had done boldly at Damascon in the name of Iesu.
But Barnabas tooke him, and brought him to the Apostles, and declared to them, howe hee had seene the Lord in the way, and that hee had spoken vnto him, and how he had spoken boldly at Damascus in the Name of Iesus.
But Barnabas toke hym, & brought hym to the Apostles, and declared to them howe he had seene the Lorde in the way, & that he had spoken to hym, and howe he had done boldely at Damasco in the name of Iesu.
But Barnabas took him, and brought [him] to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how he had preached boldly at Damascus in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
and Barnabas having taken him, brought `him' unto the apostles, and did declare to them how in the way he saw the Lord, and that he spake to him, and how in Damascus he was speaking boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared unto them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took him to the Apostles and gave them an account of how he had seen the Lord on the road, and had given hearing to his words, and how at Damascus he had been preaching in the name of Jesus without fear.
But Barnabas took him, and brought him to the apostles, and declared to them how he had seen the Lord in the way, and that he had spoken to him, and how at Damascus he had preached boldly in the name of Jesus.
But Barnabas took Saul, brought him to the apostles, and related to them how he had seen the Lord on the road, that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had spoken out boldly in the name of Jesus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
29og han samtalte og diskuterte også med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.
25Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
26Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
19Og da han hadde tatt til seg mat, fikk han nye krefter. Saulus var noen dager sammen med disiplene i Damaskus.
20Straks forkynte han i synagogene at Jesus er Guds Sønn.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
22Men Saulus fikk stadig større kraft og satte jødene som bodde i Damaskus i forlegenhet ved å bevise at Jesus er Messias.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
9Men Saulus – som også kalles Paulus – fylt av Den hellige ånd, så fast på ham
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
24For han var en god mann, fylt av Den hellige ånd og tro. Og en stor mengde ble vunnet for Herren.
25Så dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
1I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, fosterbror til landsfyrsten Herodes, og Saulus.
20men jeg forkynte først i Damaskus og i Jerusalem, siden i hele Judea og for folkeslagene, at de skulle vende om og komme til Gud, og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
3Sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse. Dette vakte stor glede hos alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.