Apostlenes gjerninger 9:26
Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham; de trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Og da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å knytte seg til disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men alle var redde, fordi de ikke trodde han var en disippel.
Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Og da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, forsøkte Saulus å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å tre inn blant disiplene, men de var alle redde for ham og mente ikke at han virkelig var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle fryktet ham og trodde ikke at han var en disippel.
When Saul arrived in Jerusalem, he tried to join the disciples, but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke han var en disippel.
Men der Saulus kom til Jerusalem, forsøgte han at holde sig nær til Disciplene; og de frygtede alle for ham og troede ikke, at han var en Discipel.
And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.
Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham og trodde ikke han var en disippel.
And when Saul had come to Jerusalem, he tried to join the disciples: but they were all afraid of him, and did not believe that he was a disciple.
And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham, fordi de ikke trodde at han var en disippel.
Da Saul kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene, men de var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
Da han kom til Jerusalem, prøvde han å bli med disiplene, men de var alle redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
And when Saul was come to Ierusalem he assayde to cople him silfe with ye discyples and they were all afrayde of hym and beleued not that he was a disciple.
But whan Saul came to Ierusalem, he assayed to ioyne himself to ye disciples. And they were all afrayed of him, and beleued not, yt he was a disciple.
And when Saul was come to Hierusalem, he assayed to ioyne himselfe with the disciples: but they were all afrayd of him, and beleeued not that he was a disciple.
And when Saule was come to Hierusalem, he assayde to couple hym selfe to the disciples: but they were all afrayde of hym, & beleued not that he was a disciple.
And when Saul was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: but they were all afraid of him, and believed not that he was a disciple.
When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the disciples; but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And Saul, having come to Jerusalem, did try to join himself to the disciples, and they were all afraid of him, not believing that he is a disciple,
And when he was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: and they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And when he was come to Jerusalem, he assayed to join himself to the disciples: and they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
And when he came to Jerusalem, he made an attempt to be joined to the disciples, but they were all in fear of him, not taking him for a disciple.
When Saul had come to Jerusalem, he tried to join himself to the disciples; but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
Saul Returns to Jerusalem When he arrived in Jerusalem, he attempted to associate with the disciples, and they were all afraid of him, because they did not believe that he was a disciple.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
29og han samtalte og diskuterte også med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
19Og da han hadde tatt til seg mat, fikk han nye krefter. Saulus var noen dager sammen med disiplene i Damaskus.
20Straks forkynte han i synagogene at Jesus er Guds Sønn.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
22Men Saulus fikk stadig større kraft og satte jødene som bodde i Damaskus i forlegenhet ved å bevise at Jesus er Messias.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
24Men Saulus fikk vite om komplottet. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
9I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
9Men Saulus – som også kalles Paulus – fylt av Den hellige ånd, så fast på ham
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.
30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
9Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
25Så dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
3Men Saulus herjet i menigheten; han gikk fra hus til hus, dro både menn og kvinner ut og fikk dem kastet i fengsel.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.