Apostlenes gjerninger 22:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 42:16 : 16 Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjenner, jeg leder dem på stier de ikke kjenner. Mørket foran dem gjør jeg til lys og de ujevne stedene til jevn mark. Dette gjør jeg for dem, og jeg forlater dem ikke.
  • Apg 9:8-9 : 8 Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. 9 I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.
  • Apg 13:11 : 11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

  • Apg 9:2-13
    12 vers
    84%

    2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.

    3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

    5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.

    6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.

    7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

    8Saulus reiste seg fra jorden, men da øynene hans ble åpnet, kunne han ikke se noe. Så leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

    9I tre dager var han uten syn; han verken spiste eller drakk.

    10I Damaskus var det en disippel ved navn Ananias. I et syn sa Herren til ham: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre.

    11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,

    12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.

    13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

  • 84%

    12Der var det en viss Ananias, en from mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd av alle jødene som bodde der,

    13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.

    14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.

  • 84%

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.

    15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.

  • 79%

    15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.

    16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.

    17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.

    18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.

  • 11Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. I samme øyeblikk falt det en tåke og et mørke over ham, og famlende gikk han omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.

  • 78%

    17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

    18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

  • 78%

    27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.

    28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,

  • 75%

    32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;

    33og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.

  • 17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.

  • 21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,

  • 21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.

  • 9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.

  • 11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.

  • 21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.