Apostlenes gjerninger 10:7
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som alltid stod til tjeneste for ham,
Da engelen som talte til ham var gått bort, kalte han på to av sine hustjenere og en gudfryktig soldat av dem som stadig var hos ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
Da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat som alltid var sammen med ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han på to av sine tjenere og en troende soldat som jobbet for ham,
Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat av dem som alltid var med ham;
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
Når engelen som snakket til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til hans tjeneste.
Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham var borte, kalte Kornelius to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant de som alltid var hos ham,
When the angel who spoke to Cornelius had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier who was one of his attendants.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var med ham.
Men der Engelen, som talede til Cornelius, var bortgangen, kaldte han to af sine Huussvende og en gudfrygtig Stridsmand af dem, som vare ideligen om ham,
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
Og da engelen som talte med Kornelius hadde gått, kalte han to av sine tjenere og en from soldat fra dem som var hos ham hele tiden.
And when the angel who spoke to Cornelius had departed, he called two of his household servants, and a devout soldier who waited on him continually;
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
Da engelen som talte med ham var gått, kalte Cornelius til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som stadig var i hans tjeneste.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat som alltid ventet på ham,
Og da engelen som talte til ham, hadde gått bort, kalte han på to av sine tjenere og en gudfryktig soldat som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham forlot ham, sendte han bud på to av sine hushjelpere og en gudfryktig soldat fra dem som alltid var hos ham.
When the angell which spake vnto Cornelius was departed he called two of his housholde servauntes and a devoute soudier of them that wayted on him
And wha the angell which spake to Cornelius, was departed, he called two of his housholde seruauntes, & a deuoute soudyer, of the that wayted vpon him:
And when the Angel which spake vnto Cornelius, was departed, he called two of his seruants, and a souldier that feared God, one of them that waited on him,
And when the Angell whiche spake vnto Cornelius was departed, he called two of his household seruauntes, and a deuout souldier of them that wayted on hym,
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
And when the messenger who is speaking to Cornelius went away, having called two of his domestics, and a pious soldier of those waiting on him continually,
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel who said these words to him had gone away, he sent for two of his house-servants, and a God-fearing man of the army, one of those who were waiting on him at all times;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
When the angel who had spoken to him departed, Cornelius called two of his personal servants and a devout soldier from among those who served him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
10Dette hendte tre ganger, og så ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
6Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater, bundet med to lenker; og vakter sto foran døren og holdt vakt over fengselet.
7Se, en Herrens engel stod der, og et lys strålte i cellen. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Stå opp fort! Og lenkene falt av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på deg sandalene. Det gjorde han. Så sa han til ham: Ta kappen din på, og følg meg.
9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
2En offiser hadde en tjener som var syk og nær ved å dø; tjenere var høyt verdsatt av ham.
23Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater som skal dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydkastere, fra den tredje timen av natten.»
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham.
18Da det ble dag, ble det ikke liten oppstandelse blant soldatene over hva det var blitt av Peter.
19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
10Og mens de sto og stirret mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn hos dem i hvite klær,
15De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
23For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
10Da de som var sendt, kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.