Lukas 1:22
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet; han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Men da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. Da forstod de at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale med dem; og de gav akt på at han hadde sett et syn i tempelet; for han tegnet til dem, og ble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forstod at han hadde sett et syn i templet; han gjorde tegn til dem og var stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og forble stum.
Og da han kom ut, kunne han ikke snakke med dem: og de skjønte at han hadde sett et syn i templet: for han ga dem tegn og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gestikulerte til dem og forble målløs.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde hatt et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke si et ord til dem, og de forsto at han hadde sett en åpenbaring i tempelet, for han vinket til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og forble taus.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet. Han gjorde tegn til dem, men forble stum.
When he came out, he was unable to speak to them. They realized he had seen a vision in the temple because he kept making signs to them but remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tydelige tegn til dem, men forble stum.
Og der han gik ud, kunde han ikke tale til dem, og de mærkede, at han havde seet et Syn i Templet; og han nikkede ad dem og forblev stum.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. For han gjorde tegn til dem og forble stum.
When he came out, he could not speak to them; and they perceived that he had seen a vision in the temple, for he beckoned to them and remained speechless.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forstod at han hadde sett et syn i tempelet. Han fortsatte å lage tegn til dem, og han forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem, men forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han laget tegn til dem og forble stum.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem, og de forsto at han hadde sett et syn i templet; og han gjorde tegn til dem, men forble stum.
And whe he cam oute he could not speake vnto them. Wherby they perceaved that he had sene some vision in the temple. And he beckened vnto them and remayned speachlesse.
And wha he wete out, he coude not speake vnto them. And they perceaued, that he had sene a vision in the teple. And he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when hee came out, hee coulde not speake vnto them: then they perceiued that hee had seene a vision in the Temple: For he made signes vnto them, and remained domme.
And when he came out, he coulde not speake vnto them. And they perceaued that he had seene a vision in the temple: For he beckened vnto them, and remayned speachlesse.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: for he beckoned unto them, and remained speechless.
When he came out, he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
and having come out, he was not able to speak to them, and they perceived that a vision he had seen in the sanctuary, and he was beckoning to them, and did remain dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out, he could not speak unto them: and they perceived that he had seen a vision in the temple: and he continued making signs unto them, and remained dumb.
And when he came out he was not able to say anything, and they saw that he had seen a vision in the Temple; and he was making signs to them without words.
When he came out, he could not speak to them, and they perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
When he came out, he was not able to speak to them. They realized that he had seen a vision in the holy place, because he was making signs to them and remained unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
20Og se, du skal bli stum og ute av stand til å tale, helt til den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord; de skal bli oppfylt i sin tid.
21Imens ventet folket på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
23Da dagene for tjenesten hans var fullført, dro han hjem.
11Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.
12Sakarias ble forferdet da han så ham, og det falt frykt over ham.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
62De gjorde tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete.
63Han ba om en tavle og skrev: Johannes er hans navn. Da undret alle seg.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han talte og priste Gud.
65Frykt kom over alle som bodde omkring dem, og i hele fjellbygdene i Judea ble alle disse hendelsene omtalt.
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
14Han drev ut en ond ånd som var stum. Da ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folkemengdene undret seg.
32De førte til ham en som var døv og nesten ikke kunne tale, og de ba ham legge hånden på ham.
33Han tok ham til side, bort fra folkemengden, stakk fingrene sine i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.
34Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata», det betyr: «Bli åpnet!»
35Straks ble ørene hans åpnet, tungens bånd ble løst, og han talte tydelig.
36Jesus forbød dem å si det til noen. Men jo mer han forbød dem, desto mer gjorde de det kjent.
37De var over all måte forundret og sa: Alt han gjør, er godt. Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten, og de ville gi ham navnet etter faren hans, Sakarias.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
40Hun gikk inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
9Han gikk ut og fulgte ham; og han skjønte ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han mente han så et syn.
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
22Da ble en som var besatt, blind og stum, ført til ham. Han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
8En dag det var hans avdelings tur, og han gjorde prestetjeneste for Guds ansikt,
44Han sa: Se til at du ikke sier noe til noen; men gå av sted, vis deg for presten og bær fram det offeret for renselsen din som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.
45Men han gikk ut og begynte å fortelle vidt og bredt og gjøre saken kjent, slik at Jesus ikke lenger kunne gå åpent inn i en by, men måtte være ute på øde steder. Og folk kom til ham fra alle kanter.
15Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
32Mens de gikk ut, se, brakte de til ham en mann som var stum og besatt av en demon.
33Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å tale. Folkemengdene undret seg og sa: «Aldri er noe slikt blitt sett i Israel.»
15Straks hele folkemengden fikk øye på ham, ble de slått av undring; de løp fram og hilste ham.
31Folkemengdene undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
22Så kom de til Betsaida. De førte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
23Han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av landsbyen. Han spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte om han kunne se noe.
24Han så opp og sa: Jeg ser mennesker; jeg ser dem som trær som går omkring.
25Så la han igjen hendene på øynene hans; da så han klart. Han ble frisk og kunne se alt tydelig.
9Og hele folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
36Da røsten lød, sto Jesus der alene. De tidde, og i de dagene fortalte de ingen noe av det de hadde sett.
6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.
40Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
26Alle ble grepet av forbauselse; de priste Gud, ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe helt utrolig.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Og hele folket, da de så det, lovet Gud.