Apostlenes gjerninger 2:7
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
De ble alle forundret og forbauset og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
De ble forbløffet og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?
Alle ble undrende og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler galilæiske?'
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De var helt forundret og sa: «Er ikke alle disse som taler galileere?
They were astonished and amazed, saying, 'Aren't all these who are speaking Galileans?'
De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Men de forfærdedes alle og forundre de sig, og sagde til hverandre: See, ere ikke alle disse, som tale, Galilæer?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
Og de var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
They were all amazed and marveled, saying to one another, 'Behold, are not all these who speak Galileans?'
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
De var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler galileere?
De var alle forundret og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var helt forundret og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
Alle var forundret og sa: Er ikke alle disse som taler galileere?
And they were all amazed and marvelled, saying, {G240} {G4314} {G240} Behold, are not all these that speak Galilaeans?
They wondred all and marveyled sayinge amoge them selves: Beholde are not all these which speake of Galile?
They wondred all and marueyled, and sayde amonge them selues: Beholde, are not all these which speake, of Galile?
And they wondered al, and marueiled, saying among themselues, Beholde, are not all these which speake, of Galile?
They wondred all, and marueyled, saying among themselues: Beholde, are not all these which speake, of Galilee?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
and they were all amazed, and did wonder, saying one unto another, `Lo, are not all these who are speaking Galileans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were full of wonder and said, Are not all these men Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
Completely baffled, they said,“Aren’t all these who are speaking Galileans?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvordan kan da hver av oss høre vårt eget morsmål?
9Partere, medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyréne, og tilreisende fra Roma,
11jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale på våre egne språk om Guds store gjerninger.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
13Men noen gjorde narr og sa: De har drukket seg fulle på søt vin.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet, med ett sinn, på samme sted.
2Plutselig kom det fra himmelen en lyd som når en kraftig vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
3Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle folkeslag under himmelen.
6Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
26Alle ble grepet av forbauselse; de priste Gud, ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe helt utrolig.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
37De var over all måte forundret og sa: Alt han gjør, er godt. Han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
31Folkemengdene undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
18Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
7Det var omkring tolv menn i alt.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
15Straks hele folkemengden fikk øye på ham, ble de slått av undring; de løp fram og hilste ham.
6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
23Når derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
47Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og hans svar.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
9For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.
23Alle folkemengdene ble forundret og sa: Kan dette være Davids sønn?
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
22Alle vitnet vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
70Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
36Alle ble slått av undring, og de sa til hverandre: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut.
5Se, kongene slo seg sammen, de dro fram sammen.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
27Alle ble forferdet og begynte å snakke med hverandre: Hva er dette? En ny lære med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
11og de sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.
32De var slått av undring over hans lære, for ordet hans hadde myndighet.
22Israelitter, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud gjennom mektige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde gjennom ham midt iblant dere, slik dere selv vet.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!