Apostlenes gjerninger 2:6
Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden lød, samlet mengden seg og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden hørtes, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden utfoldet seg, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver enkelt av dem hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden skjedde, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte talene deres på sitt eget språk.
Da dette ble kjent, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da nå denne lyden kom, samlet mengden seg, og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de var forvirret fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden ble hørt, samlet en stor mengde seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da nyheten spredte seg, strømmet folkemengden sammen, og de ble forbauset for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, samlet en stor mengde seg, og alle ble forvirret fordi hver hørte dem tale på sitt eget språk.
When they heard this sound, a crowd came together in bewilderment because each one heard them speaking in their own language.
Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Der denne Lyd hørtes, kom Mængden tilsammen og blev forvirret; thi Enhver hørte dem tale i sit eget Tungemaal.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
Da dette ryktet spredte seg, kom mengden sammen og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
When this sound occurred, the multitude came together and were bewildered, because each one heard them speaking in his own language.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
Da denne lyden hørtes, samlet det seg en folkemengde, og de ble forvirret fordi hver av dem hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, strømmet folk sammen, og ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden hørtes, samlet folk seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden nådde dem, kom de sammen, forbauset, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
When this was noysed aboute the multitude came to gether and were astonyed because that every man hearde the speake his awne touge.
Now whan this voyce came to passe, the multitude came together, and were astonyed: For euery one herde, that they spake with his awne tunge.
Nowe when this was noised, the multitude came together and were astonied, because that euery man heard them speake his owne language.
When this was noysed about, the multitude came together and were astonnyed, because that euery man hearde them speake with his owne language.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
When this sound was heard, the multitude came together, and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
and the rumour of this having come, the multitude came together, and was confounded, because they were each one hearing them speaking in his proper dialect,
And when this sound was heard, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speaking in his own language.
And when this sound was heard, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speaking in his own language.
And when this sound came to their ears, they all came together, and were greatly surprised because every man was hearing the words of the disciples in his special language.
When this sound was heard, the multitude came together, and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
When this sound occurred, a crowd gathered and was in confusion, because each one heard them speaking in his own language.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan da hver av oss høre vårt eget morsmål?
9Partere, medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyréne, og tilreisende fra Roma,
11jøder og proselytter, kretere og arabere – vi hører dem tale på våre egne språk om Guds store gjerninger.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
13Men noen gjorde narr og sa: De har drukket seg fulle på søt vin.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
15For disse er ikke fulle, slik dere mener; det er jo bare den tredje timen på dagen.
16Nei, dette er det som er sagt ved profeten Joel:
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet, med ett sinn, på samme sted.
2Plutselig kom det fra himmelen en lyd som når en kraftig vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
3Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle folkeslag under himmelen.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
47«Kan vel noen hindre vannet, så disse ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd likesom vi?»
1Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
6Herren sa: Se, de er ett folk og har alle ett språk. Dette er det første de gjør; nå vil ingenting være umulig for dem, alt det de har tenkt å gjøre.
7Kom, la oss gå ned og forvirre språket deres der, så de ikke forstår hverandres tale.
8Og Herren spredte dem derfra over hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.
9Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren språkene på hele jorden, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av dem som var kommet til tro, var ett i hjerte og sinn, og ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger og profeterte.
7Det var omkring tolv menn i alt.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
23Når derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
6Folkemengdene lyttet samstemt til det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
32Noen ropte ett, andre noe annet. Forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
43Alle ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ende.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
33Etter at han er opphøyet til Guds høyre hånd og har fått løftet om Den Hellige Ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
15Men da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
15I de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene og sa – det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet –
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.