Lukas 1:21
Imens ventet folket på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Imens ventet folket på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Folket sto og ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
Folket stod og ventet på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Og folket ventet på Zacharias, og undret seg over at han forsinket seg så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at det tok tid før han kom ut av templet.
Og folket ventet på Sakarias og undret seg over at han forsinket seg så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han drøyde så lenge i templet.
Folket stod og ventet på Sakarja, og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i templet.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han drøytet så lenge i tempelet.
Imens ventet folket på Sakarja og undret seg over at han ble værende så lenge i tempelet.
Imens ventet folket på Sakarja og undret seg over at han ble værende så lenge i tempelet.
Imens ventet folket på Sakarja, og de undret seg over at han drøyde så lenge i templet.
Meanwhile, the people were waiting for Zechariah and amazed that he stayed so long in the temple.
Folkemengden stod og ventet på Sakarias og undret seg over at han drøyde så lenge inne i tempelet.
Og Folket biede efter Zacharias, og de forundrede sig, at han tøvede i Templet.
And the people waited for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.
Folket ventet på Sakarias og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
The people waited for Zacharias, and marveled that he lingered so long in the temple.
And the people waited for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.
Folket ventet på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Folket ventet på Sakarias, og de undret seg over at han drøyde så lenge inne i templet.
Folket ventet på Sakarias, og de undret seg over at han ble så lenge inne i tempelet.
Og folket ventet på Sakarias og undret seg over at han ble så lenge i templet.
And the people wayted for Zacharias and mervelled that he taryed in the temple.
And the people wayted for Zachary, and marueyled, that he taried so longe in the teple.
Now the people waited for Zacharias, and marueiled that he taried so long in the Temple.
And the people waited for Zacharias, and marueyled that he taried so long in the temple.
And the people waited for Zacharias, and marvelled that he tarried so long in the temple.
The people were waiting for Zacharias, and they marveled that he delayed in the temple.
And the people were waiting for Zacharias, and wondering at his tarrying in the sanctuary,
And the people were waiting for Zacharias, and they marvelled while he tarried in the temple.
And the people were waiting for Zacharias, and they marvelled while he tarried in the temple.
And the people were waiting for Zacharias and were surprised because he was in the Temple for such a long time.
The people were waiting for Zacharias, and they marveled that he delayed in the temple.
Now the people were waiting for Zechariah, and they began to wonder why he was delayed in the holy place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.
23Da dagene for tjenesten hans var fullført, dro han hjem.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn. Hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:
25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
20Og se, du skal bli stum og ute av stand til å tale, helt til den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord; de skal bli oppfylt i sin tid.
10Hele folkemengden stod utenfor og ba mens røkofferet ble båret fram.
11Da viste en Herrens engel seg for ham, stående på høyre side av røkelsesalteret.
12Sakarias ble forferdet da han så ham, og det falt frykt over ham.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
62De gjorde tegn til faren for å få vite hva han ville at gutten skulle hete.
63Han ba om en tavle og skrev: Johannes er hans navn. Da undret alle seg.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han talte og priste Gud.
65Frykt kom over alle som bodde omkring dem, og i hele fjellbygdene i Judea ble alle disse hendelsene omtalt.
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
33Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
7Men de hadde ikke barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var høyt oppe i årene.
8En dag det var hans avdelings tur, og han gjorde prestetjeneste for Guds ansikt,
39I de dagene brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Judea.
40Hun gikk inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41Og det skjedde: Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
5Se, kongene slo seg sammen, de dro fram sammen.
59På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten, og de ville gi ham navnet etter faren hans, Sakarias.
15De er slått av undring; de svarer ikke mer, ordene svikter dem.
16Jeg ventet, for de talte ikke; de sto der uten å svare mer.
5I de dager da Herodes var konge over Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skift; hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
15Folket var i forventning, og alle tenkte i sine hjerter om Johannes kanskje kunne være Messias.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
18Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
28Og de ble der lenge sammen med disiplene.
43Da høytidsdagene var over, og de var på hjemvei, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem; men Josef og moren hans visste det ikke.
38Og hele folket kom tidlig til ham i templet for å høre ham.
40Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.
48men de fant ikke ut hva de skulle gjøre, for hele folket hang ved ham og lyttet.
36Og se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom; hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
26De klarte ikke å få ham på ordet i folkets nærvær; de undret seg over svaret hans og tidde.
46Etter tre dager fant de ham i tempelet; han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte dem spørsmål.
47Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og hans svar.
56Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så hjem.
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.
3For synet gjelder en fastsatt tid, det haster mot enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det skal ikke utebli.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så straks?
44For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
45Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.
21Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.