Matteus 21:20
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så straks?
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så straks?
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så fort!
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så plutselig?
Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så brått?»
Og da disiplene så det, ble de forundret og sa: Hvor raskt er fikentreet visnet!
Disiplene så dette og undret seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?
Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvorfor visnet fikentreet så fort?
Da disiplene så dette, undret de seg og spurte: Hvordan visnet fikentreet så raskt?
Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan er det fikentreet visnet så snart?
Da disiplene så det, undret de seg og spurte: Hvordan kunne fikentreet visne så plutselig?
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så brått?
Da disiplene så dette, undret de seg og sa: «Hvor raskt har fikentreet visnet bort!»
Disiplene så det og undret seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?»
Disiplene så det og undret seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?»
Da disiplene så det, undret de seg og spurte: «Hvordan kunne fikentreet visne så straks?»
When the disciples saw it, they were amazed and said, 'How did the fig tree wither so quickly?'
Disiplene ble forundret da de så det og spurte: Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?
Og der Disciplene saae det, forundrede de sig og sagde: Hvorledes visnede Figentræet saa strax?
And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How soon is the fig tree withered away!
Da disiplene så dette, undret de seg og sa: Hvor raskt har det blitt visnet!
And when the disciples saw it, they marveled, saying, How quickly the fig tree withered away!
And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How soon is the fig tree withered away!
Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan visnet fikentreet med en gang?»
Da disiplene så dette, undret de og sa: 'Hvordan kunne fikentreet visne så raskt?'
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så fort?
Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan visnet fikentreet så raskt?
And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How did the fig tree immediately wither away?
And when his disciples sawe that they marveled sayinge: Howe sone is the fygge tree wyddered awaye?
And whan his disciples sawe that, they marueyled, and sayde. How is ye fygge tre wythred awaye so soone?
And when his disciples saw it, they marueiled, saying, How soone is the figge tree withered!
And when his disciples sawe it, they marueyled, saying: Howe soone is the figge tree wythered away?
And when the disciples saw [it], they marvelled, saying, How soon is the fig tree withered away!
When the disciples saw it, they marveled, saying, "How did the fig tree immediately wither away?"
And the disciples having seen, did wonder, saying, `How did the fig-tree forthwith wither?'
And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How did the fig tree immediately wither away?
And when the disciples saw it, they marvelled, saying, How did the fig tree immediately wither away?
And when the disciples saw it they were surprised, saying, How did the fig-tree become dry in so short a time?
When the disciples saw it, they marveled, saying, "How did the fig tree immediately wither away?"
When the disciples saw it they were amazed, saying,“How did the fig tree wither so quickly?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Tidlig om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
19Og da han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noe på det, bare blader. Han sa til det: Aldri mer i evighet skal det bære frukt fra deg. Og straks visnet fikentreet.
19Når det ble sent, dro han ut av byen.
20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet helt fra røttene.
21Da Peter husket det, sa han til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
30Når dere ser at de allerede springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.
31Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at Guds rike er nær.
11Han dro inn i Jerusalem og inn på tempelplassen. Han så seg omkring over alt, og fordi det allerede var blitt sent, dro han ut til Betania sammen med de tolv.
12Neste dag, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten.
13På lang avstand fikk han se et fikentre som hadde blader, og han gikk bort for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blader, for det var ikke tid for fikener.
14Da sa Jesus til det: Aldri mer skal noen spise frukt av deg! Og disiplene hans hørte det.
21Jesus svarte og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men sier dere også til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet!, så skal det skje.
28Lær en lignelse av fikentreet: Når greinen blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.
29Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at han er nær, like for døren.
32Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten allerede blir myk og bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær.
6Så fortalte han denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det få stå og oppta jorden?
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler.
6Herren sa: Hadde dere tro som et sennepsfrø, ville dere si til dette morbærtreet: Ryk deg opp med rot og plant deg i havet! og det ville adlyde dere.
9Da spurte disiplene ham hva denne lignelsen kunne bety.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
19Da disiplene kom til Jesus i enerom, sa de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
20Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Har dere tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid.
7De spurte ham: Mester, når skal dette skje? Og hva er tegnet når dette skal skje?
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
13Han svarte: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.»
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
50Jesus svarte ham: Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.
1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
48Natanael sa til ham: Hvordan kjenner du meg? Jesus svarte: Før Filip ropte på deg, da du var under fikentreet, så jeg deg.
22Da de hørte det, undret de seg; og de forlot ham og gikk bort.
21Han sa til dem: Forstår dere ennå ikke?
29Når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
1Da Jesus var på vei ut av templet, sa en av disiplene til ham: Mester, se hvilke steiner og hvilke byggverk!
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.
20Derfor skal dere kjenne dem på fruktene deres.
43Alle ble slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
21men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.