Matteus 21:34
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
Og da frukthøstens tid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å motta fruktene.
Og da tiden for fruktene nærmet seg, sendte han sine tjenere til bøndene, for å få fruktene av den.
Da tiden for høsten kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente fruktene.
Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
Da det var på tide å høste frukten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta fruktene.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å hente hans frukt.
Da innhøstingen kom, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
Da tiden kom for vinhøsten, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å ta imot sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere for å kreve inn avlingens frukter.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta frukten.
When the time came to harvest the fruit, he sent his servants to the tenants to collect his fruit.
Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Men der Frugtens Tid kom, sendte han sine Tjenere til Viingaardsmændene, at annamme dens Frugter.
And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.
Da høsttid nærmet seg, sendte han sine tjenere til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av frukten.
And when the time of fruit drew near, he sent his servants to the vine dressers, that they might receive the fruits of it.
And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.
Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
Da tiden for innhøsting nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få sin del av avlingen.
Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
And when the tyme of the frute drewe neare he sent his servauntes to the husbandmen to receave the frutes of it.
Now wha the tyme of the frute drew neare, he sent his seruautes to the hussbandmen, to receaue the frutes of it.
And when the time of the fruite drewe neere, hee sent his seruants to the husbandmen to receiue the fruites thereof.
And when the time of the fruite drewe neare, he sent his seruauntes to the husbande men, that they might receaue the fruites of it.
‹And when the time of the fruit drew near, he sent his servants to the husbandmen, that they might receive the fruits of it.›
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
`And when the season of the fruits came nigh, he sent his servants unto the husbandmen, to receive the fruits of it,
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the season of the fruits drew near, he sent his servants to the husbandmen, to receive his fruits.
And when the time for the fruit came near, he sent his servants to the workmen, to get the fruit.
When the season for the fruit drew near, he sent his servants to the farmers, to receive his fruit.
When the harvest time was near, he sent his slaves to the tenants to collect his portion of the crop.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Så sendte han en annen tjener; også ham slo de, krenket ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham respekt.
14Men da vinbøndene så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da eieren av vingården gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem.
37Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn. Ham sendte han til dem til sist og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
7Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og ødelegger disse vinbøndene og gir vingården til andre.
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
6Så fortalte han denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det få stå og oppta jorden?
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
2Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda!
4Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
29Når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du at vi skal gå ut og samle det sammen?
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til sine tjenere.
43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
6Hvem er den mannen som har plantet en vingård og ennå ikke tatt den i bruk? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, ellers kan han dø i krigen og en annen ta den i bruk.
34Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.