Matteus 25:14
Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som med en mann som dro utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem det han eide.
For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
Det er som en mann som reiste utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For it will be like a man going on a journey, who called his own servants and entrusted his belongings to them.
For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
Thi ligesom et Menneske, der vilde drage udenlands, kaldte sine Tjenere og overantvordede dem sit Gods,
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land. Han kalte sine tjenere til seg og betrodde dem sine eiendeler.
For the kingdom of heaven is like a man traveling to a far country, who called his own servants and entrusted his goods to them.
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
Lykwyse as a certeyne ma redy to take his iorney to a straunge coutre called his servautes and delivered to them his gooddes.
Like wyse as a certayne ma ready to take his iourney into a straunge countre, called his seruautes, and delyuered his goodes vnto the.
For the kingdome of heauen is as a man that going into a strange countrey, called his seruants, and deliuered to them his goods.
Lykewyse, as a certayne man, redy to take his iourney into a straunge countrey, called his owne seruauntes, and delyuered vnto them his goodes.
¶ ‹For› [the kingdom of heaven is] ‹as a man travelling into a far country,› [who] ‹called his own servants, and delivered unto them his goods.›
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
`For -- as a man going abroad did call his own servants, and did deliver to them his substance,
For `it is' as `when' a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For [it is] as [when] a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For it is as when a man, about to take a journey, got his servants together, and gave them his property.
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
The Parable of the Talents“For it is like a man going on a journey, who summoned his slaves and entrusted his property to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks.
16Han som hadde fått fem talenter, gikk av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, to talenter overlot du meg; se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25Fordi jeg var redd, gikk jeg bort og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: ‘Drive handel til jeg kommer tilbake.’
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
34Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
44Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede går han bort og selger alt han eier og kjøper den åkeren.
45Himmelriket er også likt en kjøpmann som var på jakt etter fine perler.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
13Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
1Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
31En annen lignelse la han fram for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
45Hvem er så den tro og kloke tjeneren som herren har satt over husfolket sitt for å gi dem mat i rett tid?
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.