Lukas 19:12
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa da: En mann av fornem ætt dro til et land langt borte for å motta kongsmakt og så vende tilbake.
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: ‘Drive handel til jeg kommer tilbake.’
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
17Han svarte: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i lite, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til denne sa han også: ‘Du skal være over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks.
11Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær ved Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
34Det er som når en mann er på reise: Han forlater huset, gir tjenerne myndighet og hver sin oppgave, og han pålegger portvakten å våke.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
36Vær som tjenere som venter sin herre når han kommer tilbake fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker.
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem legge seg til bords og selv gå fram og tjene dem.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.