Matteus 22:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 2:3 : 3 hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
  • 1 Joh 2:15-16 : 15 Elsk ikke verden eller det som er i verden. Hvis noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham. 16 For alt som er i verden: kjødets begjær, øynenes begjær og stoltheten over det en er og har, det er ikke av Faderen, men av verden.
  • 1 Mos 19:14 : 14 Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
  • 1 Mos 25:34 : 34 Så ga Jakob Esau brød og linsestuing. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk bort. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.
  • Sal 106:24-25 : 24 De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
  • Ordsp 1:7 : 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; dårer forakter visdom og formaning.
  • Ordsp 1:24-25 : 24 "Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen ga akt, 25 dere overså alle mine råd og min tilrettevisning ville dere ikke ha,
  • Matt 13:22 : 22 Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
  • Matt 24:38-39 : 38 For i dagene før flommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen da Noa gikk inn i arken, 39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
  • Luk 14:18-20 : 18 «Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’» 19 «En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og er på vei for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’» 20 «Og en annen sa: ‘Jeg har giftet meg og kan derfor ikke komme.’»
  • Luk 17:26-32 : 26 Slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. 27 De åt og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken; så kom flommen og gjorde ende på dem alle. 28 På samme måte var det i Lots dager: De åt og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. 29 Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. 30 Slik skal det være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart. 31 Den dagen: Den som er oppe på taket og har sine eiendeler inne i huset, må ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende tilbake. 32 Husk Lots kone!
  • Apg 2:13 : 13 Men noen gjorde narr og sa: De har drukket seg fulle på søt vin.
  • Apg 24:25 : 25 Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den dommen som skal komme, ble Feliks forferdet og svarte: Gå nå! Når jeg får en passende anledning, skal jeg sende bud på deg igjen.
  • Rom 2:4 : 4 Eller forakter du rikdommen i hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å forstå at Guds godhet leder deg til omvendelse?
  • Rom 8:6 : 6 For det sinn som styres av kjøttet, er død, men det sinn som styres av Ånden, er liv og fred.
  • 1 Tim 6:9-9 : 9 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og i mange uforstandige og skadelige begjæringer, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. 10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt; drevet av den har noen blitt ført vill bort fra troen og har gjennomboret seg selv med mange smerter.
  • 2 Tim 3:4 : 4 forrædere, hensynsløse, oppblåste, som elsker nytelser mer enn Gud;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:

    2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,

    3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.

    4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!

  • 79%

    6og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

    7Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.

    8Så sa han til tjenerne: Bryllupet står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.

    9Gå derfor ut på veikryssene langs veiene, og innby til bryllupet alle dere finner.

    10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.

  • 79%

    16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»

    17«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»

    18«Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’»

    19«En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og er på vei for å prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’»

    20«Og en annen sa: ‘Jeg har giftet meg og kan derfor ikke komme.’»

    21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»

  • 77%

    33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.

    34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.

    35Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.

    36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem.

  • 75%

    9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.

    10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.

    11Så sendte han en annen tjener; også ham slo de, krenket ham og sendte ham tomhendt bort.

    12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.

  • 75%

    1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.

    2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.

    3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.

    4Igjen sendte han en annen tjener. Ham kastet de stein på, slo i hodet og sendte bort vanæret.

    5Han sendte enda en, og ham drepte de. Slik også mange andre: noen slo de, andre drepte de.

  • 10Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.

  • 74%

    14Men da vinbøndene så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.

    15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da eieren av vingården gjøre med dem?

    16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!

  • 74%

    7Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»

    8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

  • 74%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.

    29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.

  • 5Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle og sov.

  • 18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.

  • 12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.

  • 4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.

  • 14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.

  • 13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.

  • 72%

    38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

    39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

  • 7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:

  • 72%

    1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.

    2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.

  • 41De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid.

  • 15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.