Matteus 25:27
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så kunne jeg, da jeg kom, ha fått mitt igjen med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått mitt tilbake med renter når jeg kom.
Derfor burde du ha satt pengene mine til vekslerne, og når jeg kom, ville jeg ha fått mine egne med rente.
Det var derfor nødvendig at du hadde satt pengene mine til renter hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt med rente tilbake når jeg kom."
Du skulle derfor ha satt pengene mine til vekslerne, og da jeg kom, ville jeg fått mitt eget tilbake med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom.
Du burde derfor ha satt pengene mine ut til vekselmennene, og når jeg kom, skulle jeg fått det som mitt er med rente.'
Da skulle du ha satt pengene mine ut til vekslere, slik at jeg, når jeg kom, kunne få igjen det som er mitt med renter.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
Derfor burde du ha satt pengene mine til pengevekslerne, så jeg ved min komme skulle fått tilbake det med rente.
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
Du skulle da ha satt pengene mine i hendene på forvaltere, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.
Then you should have deposited my money with the bankers, and on my return, I would have received it back with interest.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
derfor burde det dig at have overantvordet Vexelererne mine Penge, og naar jeg kom, da havde jeg faaet Mit igjen med Rente.
Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and then at my coming I should have received mine own with usury.
Du burde derfor ha plassert pengene mine hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått tilbake mitt eget med rente.
Therefore, you ought to have deposited my money with the bankers, and at my coming, I would have received my own with interest.
Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and then at my coming I should have received mine own with usury.
Du burde derfor ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min ankomst kunne ha fått dem tilbake med renter.
Så burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg hadde fått dem tilbake med renter når jeg kom.
Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne fått mitt igjen med renter.
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne hatt renter?
thou oughtest therfore to have had my money to ye chaugers and then at my comynge shulde I have receaved myne awne with vauntage.
Thou shuldest therfore haue had my money to the chaungers, and then at my commynge shulde I haue receaued myne owne with vauntage.
Thou oughtest therefore to haue put my money to ye exchangers, & then at my comming should I haue receiued mine owne with vantage.
Thou oughtest therfore to haue delyuered my money to the exchaungers, and then at my commyng shoulde I haue receaued myne owne with vauntage.
‹Thou oughtest therefore to have put my money to the exchangers, and› [then] ‹at my coming I should have received mine own with usury.›
You ought therefore to have deposited my money with the bankers, and at my coming I should have received back my own with interest.
it behoved thee then to put my money to the money-lenders, and having come I had received mine own with increase.
thou oughtest therefore to have put my money to the bankers, and at my coming I should have received back mine own with interest.
thou oughtest therefore to have put my money to the bankers, and at my coming I should have received back mine own with interest.
Why, then, did you not put my money in the bank, and at my coming I would have got back what is mine with interest?
You ought therefore to have deposited my money with the bankers, and at my coming I should have received back my own with interest.
Then you should have deposited my money with the bankers, and on my return I would have received my money back with interest!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
17Han svarte: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i lite, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til denne sa han også: ‘Du skal være over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to og til en tredje ett, hver etter det han hadde evne til. Så reiste han straks.
16Han som hadde fått fem talenter, gikk av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, to talenter overlot du meg; se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25Fordi jeg var redd, gikk jeg bort og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: ‘Drive handel til jeg kommer tilbake.’
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme,
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
50da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner,
11Er dere altså ikke tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
20Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?