Matteus 18:28
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da den tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men da den samme tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder meg!
Men da denne tjenesteren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep ham og tok ham ved halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men da denne tjeneren gikk ut, fant han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep tak i ham, kvelte ham og sa: Betal hva du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenerer som skyldte ham hundre penninger, og han la hender på ham og tok ham i halsen og sa: Betal meg det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer; han grep fatt i ham og klemte ham og sa: Betal det du skylder.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: Betal det du skylder!
Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok kvelertak på ham og sa: «Betal det du skylder!»
Men da denne samme tjeneren gikk ut, fant han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på han, og sa: Betal meg hva du skylder.
Men da tjeneren gikk ut, fant han en medtjener som skyldte ham hundre mynt. Han tok tak i ham og grep ham i nakken, og sa: 'Betal din gjeld til meg!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
Men da den samme tjeneren gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham og tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
But when that servant went out, he found one of his fellow servants who owed him a hundred denarii. He seized him and began to choke him, saying, 'Pay back what you owe me!'
Men da tjeneren gikk ut, møtte han en av sine medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
Men den samme Tjener gik ud og fandt en af sine Medtjenere, som var ham hundrede Denarier skyldig; og han greb fat paa ham, og vilde qvæle ham og sagde: Betal mig det, du er skyldig.
But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham ved strupen og sa: Betal det du skylder!
But that same servant went out and found one of his fellow servants who owed him a hundred pence; and he laid hands on him and took him by the throat, saying, Pay me what you owe.
But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took him by the throat, saying, Pay me that thou owest.
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer, og han grep tak i ham, tok ham i strupen og sa: 'Betal det du skylder!'
Men denne tjeneren gikk ut og traff en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok kvelertak på ham og sa: 'Betal det du skylder!'
Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
Men samme tjeneren gikk ut og møtte en av medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham og sa: Betal det du skylder.
And ye sayde servaut wet oute and founde one of his felowes which ought him an hundred pence and leyed hondes on him and toke him by the throote sayinge: paye me yt thou owest.
And the same seruaunt wete out, & foude one of his felowes, which ought him an hudreth pens, and layed hande vpon him, and toke him by the throte, and sayde: paye me that thou owest.
But when the seruant was departed, hee found one of his felow seruants, which ought him an hundred pence, & he layde hands on him, and thratled him, saying, Pay me that thou owest.
But the same seruaunt went out, and founde one of his felowes, which ought hym an hundred pence: and he layde handes on hym, and toke hym by the throte, saying: pay me that thou owest.
‹But the same servant went out, and found one of his fellowservants, which owed him an hundred pence: and he laid hands on him, and took› [him] ‹by the throat, saying, Pay me that thou owest.›
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii,{100 denarii was about one sixtieth of a talent.} and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
`And, that servant having come forth, found one of his fellow-servants who was owing him an hundred denaries, and having laid hold, he took him by the throat, saying, Pay me that which thou owest.
But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took `him' by the throat, saying, Pay what thou owest.
But that servant went out, and found one of his fellow-servants, who owed him a hundred shillings: and he laid hold on him, and took [him] by the throat, saying, Pay what thou owest.
But that servant went out, and meeting one of the other servants, who was in debt to him for one hundred pence, he took him by the throat, saying, Make payment of your debt.
"But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii, and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay me what you owe!'
After he went out, that same slave found one of his fellow slaves who owed him one hundred silver coins. So he grabbed him by the throat and started to choke him, saying,‘Pay back what you owe me!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
58Når du går til dommeren sammen med din motpart, så gjør alt du kan for å komme til et oppgjør med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til namsmannen, og namsmannen kaster deg i fengsel.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste øre.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake."
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning,
27Har du ikke noe å betale med, hvorfor skal han ta sengen din fra deg?
27Om han slår ut en tann hos sin slave eller slavekvinne, skal han la vedkommende gå fri som vederlag for tannen.
6og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.