Matteus 18:29
Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned for ham og bønnfalt: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Da falt hans medtjener ned for føttene hans og ba ham innstendig: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!
Og hans medtjener falt ned på føttene hans og ba ham og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjenesten ned for hans føtter og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
Og hans medtjener falt ned ved føttene hans og ba ham, og sa: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og ba ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt.
Medtjeneren falt ned for ham og bad: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
Da falt medtjeneren ned for ham med bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt!»
Hans medtjener kastet seg ned for ham og bønnfalt: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Hans medtjener kastet seg ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’
His fellow servant fell to his knees and begged him, 'Be patient with me, and I will repay you.'
Da falt medtjeneren ned for hans føtter og ba ham: ‘Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.’
Da faldt hans Medtjener ned for hans Fødder, og bad ham og sagde: Vær langmodig med mig, og jeg vil betale dig det altsammen.
And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Hans medtjener falt da ned og ba ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
And his fellow servant fell down at his feet, and begged him, saying, Have patience with me, and I will pay you all.
And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.
Hans medtjener falt ned for hans føtter, ba ham og sa: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
Medtjeneren falt da ned for hans føtter og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.'
Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
Så kastet medtjeneren seg ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
And his felowe fell doune and besought him sayinge: have pacience with me and I wyll paye the all.
The his felowe fell downe, and besought him, sayenge: haue paciece wt me, and I wil paye the all
Then his fellow seruant fell downe at his feete, and besought him, saying, Refraine thine anger towards me, and I will pay thee all.
And his felowe fel downe at his feete, and besought him, saying: haue pacience with me, and I wyll pay thee all.
‹And his fellowservant fell down at his feet, and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all.›
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
His fellow-servant then, having fallen down at his feet, was calling on him, saying, Have patience with me, and I will pay thee all;
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
So his fellow-servant fell down and besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
So that servant went down on his face, requesting him and saying, Give me time and I will make payment to you.
"So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you!'
Then his fellow slave threw himself down and begged him,‘Be patient with me, and I will repay you.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste øre.
12Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
18Har han gjort deg urett eller skylder deg noe, så før det på min regning,
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
27Har du ikke noe å betale med, hvorfor skal han ta sengen din fra deg?
6Han sa: 'Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og har store smerter.'
4Om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger om dagen kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i gjeld til oss. Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
5Han sa til dem: Tenk dere at en av dere har en venn. Han går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
49og han begynner å slå sine medtjenere og spise og drikke sammen med drankerne,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake."
18«Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’»
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.