Lukas 16:3
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar forvaltningen fra meg. Grave orker jeg ikke, og tigge skammer jeg meg for.
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The manager said to himself, 'What shall I do, since my master is taking away my position? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.'
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Men Huusholderen sagde ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, efterdi min Herre tager Huusholdningen fra mig? Jeg formaaer ikke at grave, jeg skammer mig ved at trygle.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my master is taking away from me the stewardship: I cannot dig; I am ashamed to beg.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
The stewarde sayd wt in him selfe: what shall I do? for my master will take awaye fro me ye stewarde shippe. I canot digge and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within himself: What shal I do? My lorde wil take awaye the stewardshipe fro me. I ca not dygge, and to begg I am ashamed.
Then the stewarde saide within himselfe, What shall I doe? for my master taketh away from me the stewardship. I cannot digge, and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within hymselfe: What shall I do, for my maister taketh away from me the stewardshyppe? I can not digge, & to begge I am ashamed.
‹Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.›
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
`And the steward said in himself, What shall I do, because my lord doth take away the stewardship from me? to dig I am not able, to beg I am ashamed: --
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the servant said to himself, What am I to do now that my lord takes away my position? I have not enough strength for working in the fields, and I would be shamed if I made requests for money from people in the streets.
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
Then the manager said to himself,‘What should I do, since my master is taking my position away from me? I’m not strong enough to dig, and I’m too ashamed to beg.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
8Da roste herren den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er, i omgang med sine egne, klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere kan bli tatt imot i de evige boliger når pengene tar slutt.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
20Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
42Herren svarte: Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som herren setter over husstanden sin for å gi dem mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25Fordi jeg var redd, gikk jeg bort og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
11Er dere altså ikke tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme,
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham respekt.