Lukas 16:4
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, slik at folk tar imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg mister forvalterskapet, kan folk ta meg inn i sine hjem.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg ikke lenger har stillingen, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.
Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i sine hjem.'
'I know what I will do so that, when I am removed from my position, people will welcome me into their homes.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
Jeg veed, hvad jeg vil gjøre, at de skulle tage mig i deres Huse, naar jeg bliver sat af fra Huusholdningen.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i deres hjem.
I have resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at når jeg er fjernet fra forvaltningen, skal de ta imot meg i sine hus.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre for at, når jeg blir avsatt som forvalter, de skal ta imot meg i hjemmene sine.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
I woote what to do yt when I am put out of ye stewardshippe they maye receave me into their houses.
I wote what I wil do, that wha I am put out of the stewardshipe, they maye receaue me in to their houses.
I knowe what I will doe, that when I am put out of the stewardship, they may receiue mee into their houses.
I wote what to do, that when I am put out of the stewardshippe, they may receaue me into their houses.
‹I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.›
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I have known what I shall do, that, when I may be removed from the stewardship, they may receive me to their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I have come to a decision what to do, so that when I am put out of my position they will take me into their houses.
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I know what to do so that when I am put out of management, people will welcome me into their homes.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
8Da roste herren den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er, i omgang med sine egne, klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere kan bli tatt imot i de evige boliger når pengene tar slutt.
42Herren svarte: Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som herren setter over husstanden sin for å gi dem mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
22«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
23«Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.’»
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da eieren av vingården gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og ødelegger disse vinbøndene og gir vingården til andre.
2For øvrig kreves det av forvaltere at de blir funnet trofaste.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham respekt.
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem legge seg til bords og selv gå fram og tjene dem.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.