Matteus 18:25
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men da han ikke kunne betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
Men siden han ikke hadde noe å betale, befalte herren at han skulle selges, han, hans kone, barn og alt han eide, for å betale gjelden.
Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges sammen med sin kone, sine barn og alt han eide, så gjeld kunne betales.
Since he was not able to pay, the master ordered that he and his wife and his children and all that he had be sold to repay the debt.
Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Men der han ikke havde (Noget) at betale med, bød hans Herre, at han skulde sælges, og hans Hustru og Børn og alt det, han havde, og at der skulde betales.
But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han eide, og at betalingen skulle gjøres.
But as he was not able to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife and children and all that he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
whome be cause he had nought to paye his master commaunded him to be solde and his wyfe and his chyldren and all that he had and payment to be made.
Now wha he had nothinge to paye his lorde comaunded him to be solde, & his wife & his childre, & all yt he had, & payment to be made.
And because he had nothing to pay, his Lord commanded him to be solde, and his wife, and his children, and all that he had, and the dette to be payed.
But forasmuch as he had not to pay, his Lorde commaunded hym to be solde, and his wyfe, and chyldren, and all that he had, and payment to be made.
‹But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.›
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
and he having nothing to pay, his lord did command him to be sold, and his wife, and the children, and all, whatever he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not `wherewith' to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not [wherewith] to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
And because he was not able to make payment, his lord gave orders for him, and his wife, and his sons and daughters, and all he had, to be given for money, and payment to be made.
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
Because he was not able to repay it, the lord ordered him to be sold, along with his wife, children, and whatever he possessed, and repayment to be made.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste øre.
27Har du ikke noe å betale med, hvorfor skal han ta sengen din fra deg?
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
4Har hans herre gitt ham en kone og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna høre til hans herre, og han skal gå alene.
5Men hvis slaven sier tydelig: Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå fri,
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
14Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
50Sammen med kjøperen skal han regne fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for salget skal beregnes etter antall år; som dagene for en leiearbeider skal han være hos ham.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
28for likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.