Lukas 16:7
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta fakturaen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor med hvete.' 'Ta dokumentet ditt,' sa forvalteren, 'og skriv åtti.'
Then he asked another, 'And how much do you owe?' The man replied, 'A hundred measures of wheat.' The manager told him, 'Take your bill and write eighty.'
Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
Derefter sagde han til en anden: Men du, hvormeget er du skyldig? Men denne sagde: Hundrede Maader Hvede. Og han sagde til ham: Tag dit Brev og skriv fiirsindstyve.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta regningen din, og skriv åtti.
Then he said to another, And how much do you owe? And he said, A hundred measures of wheat. And he said to him, Take your bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'
Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
Then sayd he to another: what owest thou? And he sayde: an hondred quarters of wheate. He sayd to him: Take thy bill and write foure scoore.
Then sayde he vnto another: How moch owest thou? He sayde: an hundreth quarters of wheate. And he sayde vnto him: Take thy byll, and wryte foure score.
Then said he to another, How much owest thou? And hee sayde, An hundreth measures of wheate. Then he saide to him, Take thy writing, and write foure score.
Then sayde he to another: Howe much owest thou? And he sayde, an hundreth measures of wheate. He sayde vnto hym: Take thy byll, and write fourescore.
‹Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.›
Then said he to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors{ 100 cors = about 3,910 litres or 600 bushels. } of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
`Afterward to another he said, And thou, how much dost thou owe? and he said, A hundred cors of wheat; and he saith to him, Take thy bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then he said to another, What is the amount of your debt? And he said, A hundred measures of grain. And he said to him, Take your account and put down eighty.
Then he said to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
Then he said to another,‘And how much do you owe?’ The second man replied,‘A hundred measures of wheat.’ The manager said to him,‘Take your bill, and write eighty.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg straks ned og skriv femti.
8Da roste herren den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er, i omgang med sine egne, klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere kan bli tatt imot i de evige boliger når pengene tar slutt.
10Den som er tro i smått, er også tro i stort; og den som er urett i smått, er også urett i stort.
11Er dere altså ikke tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
42Herren svarte: Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som herren setter over husstanden sin for å gi dem mat i rette tid?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
5Han sa til dem: Tenk dere at en av dere har en venn. Han går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
14Han vil ta de beste av åkrene, vingårdene og olivenlundene deres og gi dem til sine tjenere.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: ‘Drive handel til jeg kommer tilbake.’