Matteus 20:13
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: «Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: blev du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enige om en denarius?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble du ikke enige med meg om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte vi ikke en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Var vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg har ikke gjort deg noe ondt. Avtalte du ikke med meg om en penning?'
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ingen urett. Avtalte ikke du med meg en denar?’
Men han svarte en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?'
But he answered one of them, 'Friend, I am not being unfair to you. Didn't you agree to work for a denarius?'
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?'
Men han svarede og sagde til En af dem: Ven! jeg gjør dig ikke Uret; er du ikke bleven enig med mig om en Penning?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte du ikke med meg om en denar?
But he answered one of them, and said, Friend, I do you no wrong: did you not agree with me for a penny?
But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?
Men han svarte en av dem: 'Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ikke urett; ble vi ikke enige om en denar?
Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
Men han svarte en av dem, Venn, jeg gjør deg ingen urett: Ble vi ikke enige om en denar?
He answered to one of the sayinge: frende I do the no wronge: dyddest thou not agre wt me for a peny?
He answered and sayde vnto one of them: frende, I do ye no wronge: diddest not thou agree with me for a peny?
And hee answered one of them, saying, Friend, I doe thee no wrong: didst thou not agree with me for a penie?
But he aunswered to one of the, & said: Frende, I do thee no wrong: dyddest thou not agree with me for a peny?
‹But he answered one of them, and said, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a penny?›
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
`And he answering said to one of them, Comrade, I do no unrighteousness to thee; for a denary didst not thou agree with me?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he answered and said to one of them, Friend, I do thee no wrong: didst not thou agree with me for a shilling?
But he in answer said to one of them, Friend, I do you no wrong: did you not make an agreement with me for a penny?
"But he answered one of them, 'Friend, I am doing you no wrong. Didn't you agree with me for a denarius?
And the landowner replied to one of them,‘Friend, I am not treating you unfairly. Didn’t you agree with me to work for the standard wage?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
3Da han gikk ut ved den tredje time, så han noen andre som sto arbeidsløse på torget,
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut igjen og fant noen som sto der uten arbeid, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her hele dagen uten arbeid?
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
9Da de som var leid ved den ellevte time, kom, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
12og sa: Disse siste har bare holdt på én time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og den brennende heten.
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
13En i folkemengden sa til ham: Mester, si til broren min at han skal dele arven med meg.
14Men han svarte: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste øre.
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
5Han sa til dem: Tenk dere at en av dere har en venn. Han går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
6for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: "Stell godt med ham, og hva du enn måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake."
19Vis meg mynten som skatten betales med. De rakte ham en denar.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
15og sa: Hva vil dere gi meg for at jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvstykker.
15Men han, som visste om deres hykleri, sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, så jeg kan se den.»
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
12Jeg sa til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, så la være. De veide opp min lønn: tretti sølvstykker.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
13Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere er pålagt.
13Du skal ikke undertrykke din neste og ikke røve fra ham. Lønnen til en leiekar skal ikke bli liggende hos deg til morgenen.
12og han sier til ham: Kamerat, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.