Matteus 18:33
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Burde ikke også du ha vist medfølelse mot din medtjener, slik som jeg viste medfølelse mot deg?
Skulle ikke også du ha medfølelse med din medtjener, slik jeg hadde medfølelse med deg?
Skulle ikke også du ha hatt medynk på din medtjener, slik jeg hadde medynk på deg?
Burde ikke også du vise barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
Burde ikke du også ha medynk med din medtjener, slik jeg fikk medynk med deg?
Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?»
Burde ikke du også ha vist medfølelse med din medtjener, slik jeg viste medfølelse med deg?
Burde du ikke også ha vist medfølelse med din medtjener, slik jeg viste deg barmhjertighet?
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
'Shouldn't you have had mercy on your fellow servant just as I had mercy on you?'
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’
Burde dig ikke og at forbarme dig over din Medtjener, ligesom jeg og haver forbarmet mig over dig?
Shouldest not thou also have had compassion on thy fellowservant, even as I had pity on thee?
Burde ikke du også hatt medfølelse med din medtjener, slik jeg hadde med deg?
Should you not also have had compassion on your fellow servant, just as I had pity on you?
Shouldest not thou also have had compassion on thy fellowservant, even as I had pity on thee?
Burde ikke også du ha vært barmhjertig mot din medtjener, slik jeg var barmhjertig mot deg?'
Burde ikke også du hatt medynk med din medtjener, slik jeg hadde medynk med deg?'
Burde ikke du også hatt medlidenhet med din medtjener, slik som jeg hadde medlidenhet med deg?
Burde ikke du også ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik som jeg viste barmhjertighet mot deg?
Shouldest not thou also have had compassion on thy fellowservant, even as I had pity on thee?
shuldest have had copassion on thy felow even as I had pitie on ye?
shuldest not thou then haue had compassion also vpon thy felowe, euen as I had pytie vpon the?
Oughtest not thou also to haue had pitie on thy fellowe seruant, euen as I had pitie on thee?
Shouldest not thou also, haue had compassion on thy felowe, euen as I had pitie on thee?
‹Shouldest not thou also have had compassion on thy fellowservant, even as I had pity on thee?›
Shouldn't you also have had mercy on your fellow servant, even as I had mercy on you?'
did it not behove also thee to have dealt kindly with thy fellow-servant, as I also dealt kindly with thee?
shouldest not thou also have had mercy on thy fellow-servant, even as I had mercy on thee?
shouldest not thou also have had mercy on thy fellow-servant, even as I had mercy on thee?
Was it not right for you to have mercy on the other servant, even as I had mercy on you?
Shouldn't you also have had mercy on your fellow servant, even as I had mercy on you?'
Should you not have shown mercy to your fellow slave, just as I showed it to you?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
36Hvem av disse tre synes du ble en neste for ham som falt blant røvere?
37Han svarte: "Han som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus til ham: "Gå bort, og du, gjør likeså."
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
36Vær da barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
31Som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere også gjøre mot dem.
13For dommen er uten barmhjertighet mot den som ikke har vist barmhjertighet; men barmhjertigheten triumferer over dommen.
32Vær gode mot hverandre og barmhjertige, tilgi hverandre, slik Gud i Kristus har tilgitt dere.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
10Slik er det også med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
13Bær over med hverandre og tilgi hverandre dersom noen har en klage mot en annen. Som også Kristus har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.
40Kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, det gjorde dere mot meg.
25Og når dere står og ber, så tilgi, om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi overtredelsene deres.
3Ta dere i vare! Dersom din bror synder mot deg, tal ham til rette. Og hvis han omvender seg, så tilgi ham.
4Om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger om dagen kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
14For dersom dere tilgir menneskene det de har gjort mot dere, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi det dere har gjort.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
44Da skal også de svare: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
45Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.
33Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva takk får dere for det? Også syndere gjør det samme.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
7Derfor bør dere tvert imot heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt oppslukt av altfor stor sorg.
7Hadde dere skjønt hva dette betyr: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer», da ville dere ikke ha dømt de uskyldige.
22Vend derfor om fra denne ondskapen din og be til Gud; kanskje vil han tilgi deg den tanken du har i hjertet.
15«For jeg har gitt dere et forbilde, for at slik som jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.»