Matteus 18:32
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then the master summoned the servant and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt because you begged me to.'
Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kaldte hans Herre ham frem og sagde til ham: Du onde Tjener! al den Gjæld eftergav jeg dig, fordi du bad mig.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then his lord, after he had called him, said to him, O wicked servant, I forgave you all that debt because you begged me.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
Then his LORde called him and sayde vnto him. O evyll servaut I forgave the all that det because thou prayedst me: was it not mete also yt thou
Then his lorde called for him, and sayde vnto him: O thou wicked seruaut, I forgaue the all this dett, because thou praydest me:
Then his Lord called him vnto him, and sayd to him, O euil seruant, I forgaue thee all that dette, because thou prayedst me.
Then his Lorde called hym, and sayd vnto him: O thou vngracious seruaunt, I forgaue thee all that debt, when thou desiredst me:
‹Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:›
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord sent for him and said, You evil servant; I made you free of all that debt, because of your request to me:
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
Then his lord called the first slave and said to him,‘Evil slave! I forgave you all that debt because you begged me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sa til ham: Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
43Simon svarte: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett.
12Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
22Vend derfor om fra denne ondskapen din og be til Gud; kanskje vil han tilgi deg den tanken du har i hjertet.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
4Om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger om dagen kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
14For dersom dere tilgir menneskene det de har gjort mot dere, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi det dere har gjort.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
25Og når dere står og ber, så tilgi, om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi overtredelsene deres.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i gjeld til oss. Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
10Den dere tilgir noe, det tilgir også jeg; for det jeg har tilgitt — hvis jeg har hatt noe å tilgi — har jeg gjort for deres skyld, for Kristi ansikt.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
22«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme,
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
32Vær gode mot hverandre og barmhjertige, tilgi hverandre, slik Gud i Kristus har tilgitt dere.