Lukas 15:18
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
«Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt.
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot deg og mot himmelen.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
Jeg vil stå opp, gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will rise up and go to my father and say to him, ‘Father, I have sinned against heaven and before you.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil staae op og gaae til min Fader og sige til ham: Fader! jeg haver syndet mod Himmelen og for dig,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will arise and go to my father, and will say to him, Father, I have sinned against heaven and before you,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: "Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
I will aryse and goo to my father and will saye vnto him: father I have synned agaynst heven and before ye
I wil get vp, and go to my father, and saye vnto him: Father, I haue synned agaynst heauen and before the,
I wil rise and goe to my father, and say vnto him, Father, I haue sinned against heaue, and before thee,
I wyll aryse, and go to my father, and wyll say vnto hym: Father, I haue sinned agaynst heauen, and before thee,
‹I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,›
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
having risen, I will go on unto my father, and will say to him, Father, I did sin -- to the heaven, and before thee,
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight:
I will get up and go to my father, and will say to him, Father, I have done wrong, against heaven and in your eyes:
I will get up and go to my father, and will tell him, "Father, I have sinned against heaven, and in your sight.
I will get up and go to my father and say to him,“Father, I have sinned against heaven and against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
27Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
10Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
14Jeg sier dere: Denne gikk hjem rettferdiggjort, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte står stadig for meg.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer, og én av dem går seg vill, lar han ikke de nittini bli igjen i fjellene og går av sted for å lete etter den som har gått seg vill?
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
15Hvis din bror synder mot deg, gå og tal ham til rette mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, den andre toller.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
30Da sa han: Jeg har syndet. Men gi meg nå ære, vær så snill, for folkets eldste og for Israel; vend tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.