Lukas 15:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 42:6 : 6 Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
  • Sal 84:10 : 10 Se på vårt skjold, Gud; vend blikket mot din salvede.
  • Matt 15:26-27 : 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.» 27 Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.»
  • Luk 5:8 : 8 Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
  • Luk 7:6-7 : 6 Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham: Herre, bry deg ikke! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. 7 Derfor regnet jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
  • 1 Mos 32:10 : 10 Så sa Jakob: «Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.»
  • 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så skal han opphøye dere når tiden er inne.
  • Jos 9:24-25 : 24 De svarte Josva: Det ble med sikkerhet fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses: at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette. 25 Og nå, se, vi er i din hånd. Gjør med oss det som er godt og rett i dine øyne.
  • 1 Tim 1:13-16 : 13 enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro. 14 Og vår Herres nåde ble overmåte rik, sammen med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord og fullt verd å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere – og blant dem er jeg den største. 16 Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet, for at Kristus Jesus på meg som den første skulle vise all sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham og få evig liv.
  • Jak 4:8-9 : 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og gjør hjertene rene, dere tvesinnede. 9 Klag, sørg og gråt! Latteren deres må vendes til sorg, og gleden til alvor. 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.

    22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!

    23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.

    24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.

    25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

    26Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.

    27Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.

    29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.

    30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.

    31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.

  • 88%

    11Og han sa: En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.

    13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.

    16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!

    18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

  • 71%

    28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.

    29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.

    30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.

  • 71%

    2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.

    3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.

    4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.

    5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?

  • 18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?

  • 3Da fortalte han dem denne lignelsen:

  • 13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'

  • 69%

    25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.

    26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.

  • 69%

    7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?

    8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?

  • 27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,

  • 32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.

  • 7Derfor er du ikke lenger slave, men barn; og er du barn, er du også arving, innsatt av Gud gjennom Kristus.

  • 37Til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

  • 13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham respekt.

  • 29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.

  • 6Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • 18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.

  • 12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.

  • 33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.

  • 14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.

  • 15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør. Jeg har kalt dere venner, for alt jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.

  • 10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

  • 21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»