Lukas 15:20
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren hans øye på ham og ble grepet av medlidenhet. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
And he rose up and went to his father. But while he was still far off, his father saw him and was filled with compassion; he ran, embraced him, and kissed him.
Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod op og kom til sin Fader. Men der han var endnu langt borte, saae hans Fader ham og ynkedes inderligen, og løb til og faldt om hans Hals og kyssede ham.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Så sto han opp og dro til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet, og løp ham i møte, falt om halsen hans og kysset ham.
And he arose and came to his father. But while he was still a great way off, his father saw him and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.
And he gat him vp, & came vnto his father. But whan he was yet a greate waye of, his father sawe him, and had copassion, and ranne, and fell aboute his neck, and kyssed him.
So hee arose and came to his father, and when hee was yet a great way off, his father sawe him, and had compassion, and ranne and fell on his necke, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way of, his father sawe him, & had compassion, and ranne, and fell on his necke, and kissed hym.
‹And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.›
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
`And having risen, he went unto his own father, and he being yet far distant, his father saw him, and was moved with compassion, and having ran he fell upon his neck and kissed him;
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he got up and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with pity for him and went quickly and took him in his arms and gave him a kiss.
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
So he got up and went to his father. But while he was still a long way from home his father saw him, and his heart went out to him; he ran and hugged his son and kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
27Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, faren sin, i Gosen. Han viste seg for ham, falt ham om halsen og gråt lenge.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
13Da Laban hørte meldingen om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham, kysset ham og førte ham hjem. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14Så falt han Benjamin, sin bror, om halsen og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
15Han kysset alle brødrene sine og gråt ved dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
6Da skyndte han seg ned og tok imot ham med glede.
6Da han fikk øye på Jesus langt borte, løp han og kastet seg ned for ham.
49Straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin,
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,