Lukas 19:21
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
‘Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har satt inn, og høster det du ikke har sådd.’
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd."
For jeg fryktet deg, fordi du er en streng herre; du krever det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.»
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.’
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann; du tar det du ikke har lagt ned og høster det du ikke har sådd.'
For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann; du tar det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
For jeg var redd for deg, for du er en streng mann; du henter det du ikke la ned, og høster det du ikke har sådd.
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’
For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann. Du tar hva du ikke har lagt ned, og høster hva du ikke har sådd.'
'For I was afraid of you, because you are a harsh man. You take what you did not deposit, and reap what you did not sow.'
Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
Thi jeg frygtede for dig, efterdi du er et strengt Menneske; du tager det, som du ikke lagde, og høster det, som du ikke saaede.
For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: du tar det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.'
For I feared you, because you are an austere man; you take up what you did not lay down, and reap what you did not sow.
For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.
For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.'
For jeg var redd for deg, fordi du er en hard mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
Jeg var redd deg, for du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann: Du tar det du ikke har lagt ned og høster der du ikke har sådd.’
for I feared the because thou arte a strayte man: thou takest vp that thou laydest not doune and repest that thou dyddest not sowe.
I was afrayed of the, for thou art an harde man, thou takest vp yt thou hast not layed downe, and reapest that thou hast not sowne.
For I feared thee, because thou art a straight man: thou takest vp, that thou layedst not downe, and reapest that thou diddest not sowe.
For I feared thee, because thou art a strayte man: Thou takest vp that thou laydest not downe, & reapest that thou dyddest not sowe.
‹For I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that thou layedst not down, and reapest that thou didst not sow.›
for I feared you, because you are an exacting man. You take up that which you didn't lay down, and reap that which you didn't sow.'
for I was afraid of thee, because thou art an austere man; thou takest up what thou didst not lay down, and reapest what thou didst not sow.
for I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that which thou layedst not down, and reapest that which thou didst not sow.
for I feared thee, because thou art an austere man: thou takest up that which thou layedst not down, and reapest that which thou didst not sow.
Because I was in fear of you, for you are a hard man: you take up what you have not put down, and get in grain where you have not put seed.
for I feared you, because you are an exacting man. You take up that which you didn't lay down, and reap that which you didn't sow.'
For I was afraid of you, because you are a severe man. You withdraw what you did not deposit and reap what you did not sow.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25Fordi jeg var redd, gikk jeg bort og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
17Han svarte: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i lite, skal du ha myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt fem pund.’
19Til denne sa han også: ‘Du skal være over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er pundet ditt; jeg har hatt det liggende i et tørkle.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med fem til og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
20Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
21Slik er dere nå blitt for meg: Dere ser en redsel og blir redde.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: ‘Drive handel til jeg kommer tilbake.’
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
29så frykt sverdet for deres egen del! For vrede fører til straff med sverd, så dere kan vite at det er en dom.
4En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
5Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som, etter å ha drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Ham skal dere frykte!
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
2I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for mennesker.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
29Nei, svarte han, for når dere samler ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
41De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid.
37For her er dette ordet sant: Én sår, og en annen høster.
38Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet for; andre har arbeidet, og dere er gått inn i deres arbeid.