Lukas 12:17
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingen min.
Og han tenkte med seg selv, og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å samle min frukt?
Og han tenkte i seg selv og sa: "Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å samle min avling?"
Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, fordi jeg ikke har rom til å oppbevare fruktene mine?
Han tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å lagre avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke noe sted å lagre avlingen min?
Og han tenkte i seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å lagre fruktene mine?
Og han tenkte for seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å lagre alle mine avlinger.'
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
Og han tenkte med seg selv og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?’
And he thought to himself, saying, 'What shall I do, for I have no place to store my crops?'
Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
Og han tænkte ved sig selv og sagde: Hvad skal jeg gjøre? thi jeg haver ikke (Rum), som jeg kan samle mine Frugter udi.
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
Han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å lagre avlingen min?
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room to store my crops?
And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?
Han tenkte ved seg selv: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke nok plass til å oppbevare avlingen min.'
Og han tenkte med seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke rom til å samle all min avling?
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til å samle avlingen min?
Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ingen steder å samle min avling.
and he thought in himsilfe sayinge: what shall I do? because I have noo roume where to bestowe my frutes?
and he thought in himself, and sayde: What shal I do? I haue nothinge wher in to gather my frutes.
Therefore he thought with himselfe, saying, What shall I doe, because I haue no roume, where I may lay vp my fruites?
And he thought within him selfe, saying, What shall I do, because I haue no rowme where to bestow my fruites?
‹And he thought within himself, saying, What shall I do, because I have no room where to bestow my fruits?›
He reasoned within himself, saying, 'What will I do, because I don't have room to store my crops?'
and he was reasoning within himself, saying, What shall I do, because I have not where I shall gather together my fruits?
and he reasoned within himself, saying, What shall I do, because I have not where to bestow my fruits?
and he reasoned within himself, saying, What shall I do, because I have not where to bestow my fruits?
And he said to himself, What is to be done? for I have no place in which to put all my fruit.
He reasoned within himself, saying, 'What will I do, because I don't have room to store my crops?'
so he thought to himself,‘What should I do, for I have nowhere to store my crops?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
20Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.
22Han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
15Og han sa til dem: Se dere for og vær på vakt mot all grådighet! For selv om en har overflod, består ikke livet av det en eier.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
6Så fortalte han denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det få stå og oppta jorden?
8Men han svarte: Herre, la det stå også dette året, til jeg får gravd rundt det og lagt på gjødsel.
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
7Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
4En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
12For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
14Men da vinbøndene så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger.
34For der hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og ødelegger disse vinbøndene og gir vingården til andre.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
42Herren svarte: Hvem er den trofaste og kloke forvalteren som herren setter over husstanden sin for å gi dem mat i rette tid?
25Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
7Til gjestene fortalte han også en lignelse; han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene. Han sa til dem:
18Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, skal få; men den som ikke har, skal selv det han mener å ha, bli tatt fra.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
2Den rike hadde småfe og storfe, i svært stort antall.
16De snakket seg imellom om at de ikke hadde brød.