Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: ‘Dåre, denne natten blir sjelen din krevd av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?’
But God said to him, 'Fool! This very night your soul will be required of you, and the things you have prepared—who will they belong to?'
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Men Gud sagde til ham: Du Daare! i denne Nat kræve de din Sjæl af dig; men hvem skal det tilhøre, som du haver beredt?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: Dår, i natt skal din sjel være krevd av deg. Da, hvem skal få det du har gjort i stand?
But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you; then whose shall those things be, which you have provided?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
But God sayde vnto him: Thou fole this night will they fetche awaye thy soule agayne from the. Then whose shall thoose thinges be which thou hast provyded?
But God sayde vnto him: Thou foole, this night shal they requyre thy soule from the, and whose shal it be that thou hast prepared?
But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule fro thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
But God sayde vnto hym: Thou foole, this nyght wyll they fetch awaye thy soule againe fro thee: Then whose shall those thynges be, which thou hast prouided?
‹But God said unto him,› [Thou] ‹fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?›
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
`And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said to him, You foolish one, tonight I will take your soul from you, and who then will be the owner of all the things which you have got together?
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
But God said to him,‘You fool! This very night your life will be demanded back from you, but who will get what you have prepared for yourself?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik går det den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.
15Og han sa til dem: Se dere for og vær på vakt mot all grådighet! For selv om en har overflod, består ikke livet av det en eier.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke hvor jeg kan samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger noen som er større. Der vil jeg samle all grøden min og mine varer.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
19Rik legger han seg, men blir ikke samlet; han åpner øynene, og så er han borte.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har de ti talentene.
29For den som har, skal få, og det i overflod; men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
3Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg, og han begynner å slå tjenesteguttene og tjenestejentene, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
36Din dåre! Det du sår, blir ikke gjort levende om det ikke dør.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.’
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
40Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
13Og nå, dere som sier: I dag eller i morgen drar vi til den og den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger.
11Er dere altså ikke tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og er dere ikke tro i det som er en annens, hvem vil da gi dere deres eget?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer til og ingen møll ødelegger.
9Og jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere kan bli tatt imot i de evige boliger når pengene tar slutt.
11Da skal du stønne ved din endes tid, når ditt kjøtt og din kropp tæres bort.
50da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner,
51og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
8De uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre er i ferd med å slukne.
19Samle dere ikke skatter på jorden, der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler.
26Jeg sier dere: Til hver den som har, skal det gis; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt fra ham.
7Noen gjør seg rike og har ingenting, andre gjør seg fattige og har stor rikdom.
26Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sitt liv? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sitt liv?
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: 'Én ting mangler deg ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!'
22En som er grådig, har hastverk etter rikdom, men skjønner ikke at nød kommer over ham.
11Som en rapphøne som ruger på det den ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom uten rett; midt i sine dager skal det forlate ham, og til slutt står han der som en dåre.
34Men pass dere, så ikke hjertene deres blir tynget av fyll og svir og livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
22Da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort; for han eide mye.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
17Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre. Hvorfor skulle du dø før tiden?
25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
5Dåren folder hendene og spiser sitt eget kjøtt.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.