Lukas 16:25
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus tilsvarende det vonde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus fikk på samme måte det onde. Men nå trøstes han her, og du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv har fått dine gode ting, mens Lazarus har fått ondt; men nå blir han trøstet, mens du plager deg.
Abraham sa: Barn, husk at du fikk de gode tingene du fikk mens du levde, og Lazarus fikk de dårlige; nå trøster han seg her, men du plager deg.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du i ditt liv fikk de gode tingene dine, og slik fikk Lazarus ille ting; men nå blir han trøstet, og du er plaget.
Men Abraham sa: Barn, husk at du i din levetid fikk dine gode ting mens Lasarus fikk onde. Nå trøstes han her, mens du pines.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du mottok dine gode ting i din levetid, og likeså Lukas de onde ting: men nå trøstes han, og du lider pine.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i livet, og Lasarus likeledes det vonde; men nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus likedan de onde ting. Nå trøstes han her, mens du plages.
Men Abraham sa: «Sønn, husk at du i ditt liv mottok dine gode ting, mens Lazarus fikk det onde; nå er han trøstet, og du lider pine.»
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
Men Abraham sa: 'Mitt barn, husk at du fikk ditt gode i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus det onde. Nå trøstes han her, mens du lider.'
But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things. But now he is comforted here, and you are in agony.'
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.
Men Abraham sagde: Søn! kom ihu, at du haver annammet dit Gode i din Livstid, og Lazarus ligesaa det Onde; men nu trøstes han, og du pines.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likeledes fikk Lasarus det som var vondt. Men nå får han trøst her, mens du lider.
But Abraham said, Son, remember that you in your lifetime received your good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and you are tormented.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.
Men Abraham sa: 'Sønn, husk at du i din levetid fikk dine goder, mens Lasarus fikk onde ting. Men nå er han trøstet her, og du lider.
Abraham svarte: 'Barn, husk at du fikk dine gode ting i livet, og Lazarus tilsvarende onde ting. Nå blir han trøstet her, og du lider.
Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine gode ting i ditt liv, og Lasarus de vonde; nå trøstes han her, mens du lider.
Men Abraham svarte: Husk, mitt barn, at du fikk dine gode ting mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du lider.
But Abraha sayd vnto him Sonne remembre that thou in thy lyfe tyme receavedst thy pleasure and contrary wyse Lazarus payne. Now therfore is he comforted and thou art punysshed.
But Abraha saide: Remebre sonne, yt thou hast receaued good in yi life, & contrary wyse Lazarus receaued euell. But now is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham saide, Sonne, remember that thou in thy life time receiuedst thy pleasures, and likewise Lazarus paines: now therefore is he comforted, and thou art tormented.
But Abraham sayde: Sonne, remember that thou in thy lyfe tyme, receauedst thy pleasure, and lykewyse Lazarus paynes: But nowe is he comforted, and thou art tormented.
‹But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.›
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in like manner, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
`And Abraham said, Child, remember that thou did receive -- thou -- thy good things in thy life, and Lazarus in like manner the evil things, and now he is comforted, and thou art distressed;
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted and thou art in anguish.
But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and Lazarus in like manner evil things: but now here he is comforted, and thou art in anguish.
But Abraham said, Keep in mind, my son, that when you were living, you had your good things, while Lazarus had evil things: but now, he is comforted and you are in pain.
"But Abraham said, 'Son, remember that you, in your lifetime, received your good things, and Lazarus, in the same way, bad things. But now here he is comforted and you are in anguish.
But Abraham said,‘Child, remember that in your lifetime you received your good things and Lazarus likewise bad things, but now he is comforted here and you are in anguish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i fest og prakt.
20Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår.
21Han ønsket å få mette seg med smulene som falt fra bordet til den rike; til og med hundene kom og slikket sårene hans.
22Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham til Abrahams fang. Også den rike døde og ble begravet.
23Da han slo opp øynene i dødsriket, der han var i pine, fikk han se Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.
24Da ropte han: Far Abraham, miskunn deg over meg, og send Lasarus for at han kan dyppe spissen av fingeren sin i vann og kjøle tungen min; for jeg pines i denne flammen.
26Og foruten alt dette er det satt en stor kløft mellom oss og dere, for at de som vil gå herfra over til dere, ikke skal kunne det, og heller ikke noen derfra komme over til oss.
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,
28for jeg har fem brødre. La ham advare dem, så ikke også de kommer til dette stedet for pine.
29Abraham sier: De har Moses og profetene; la dem høre på dem.
30Han sa: Nei, far Abraham! Men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
24«Men ve dere rike! Dere har alt fått deres trøst.
25Ve dere som nå er mette! Dere skal sulte. Ve dere som nå ler! Dere skal sørge og gråte.
28Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
19Og jeg vil si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!
20Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
21Slik går det den som samler skatter for seg selv og ikke er rik i Gud.
40Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke du Gud, du som har samme dom?
41For oss er det rett og rimelig; vi får igjen det vi har gjort oss fortjent til. Men han har ikke gjort noe galt.
42Og han sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.
43Han svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.
46Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.
14«Da er du salig, for de har ikke noe å gi deg igjen; for du skal få gjengjeld ved de rettferdiges oppstandelse.»
15Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
9Og jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere kan bli tatt imot i de evige boliger når pengene tar slutt.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
30uten at han får mange ganger igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.'
24Men jeg sier deg: For Sodomas land skal det bli mer tålelig på dommens dag enn for deg.
1Kom nå, dere rike! Gråt og klag høylytt over de ulykkene som kommer over dere.
21Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.»
12og sa: Disse siste har bare holdt på én time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og den brennende heten.
41Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere forbannede, til den evige ilden som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Jesus så at han ble dypt bedrøvet og sa: 'Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!'
42og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
6Da sa Abraham: «Pass deg for å føre min sønn dit tilbake!
3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare en eneste liten søye som han hadde kjøpt. Han lot den vokse opp hos seg sammen med barna sine; den åt av hans brødbit, drakk av hans beger, lå i fanget hans og var som en datter for ham.
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.