Matteus 18:30
Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
Men han ville ikke; han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
Men han ville ikke; men gikk og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han kunne betale alt han skyldte.
Men han ville ikke, men gikk og kastet ham i fengsel inntil han skulle betale gjelden.
Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke; i stedet gikk han bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel inntil gjelden var betalt.
Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel, inntil han hadde betalt det han skyldte.
But he refused. Instead, he went off and had the man thrown into prison until he could pay the debt.
Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han skulle betale det han skyldte.
Men han vilde ikke, men gik hen og kastede ham i Fængsel, indtil han betalte det, han var skyldig.
And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay the debt.
Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
And he would not, but went and threw him into prison till he should pay the debt.
And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay the debt.
Men han ville ikke og kastet ham i fengsel til han skulle betale gjelden.
Men han ville ikke, og gikk bort og kastet ham i fengsel til han skulle betale det han skyldte.
Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel til gjelden var betalt.
And he wolde not but went and cast him into preson tyll he shulde paye the det.
Neuertheles, he wolde not, but wente and cast him in to preson, tyll he shulde paye the dett.
Yet he would not, but went and cast him into prison, till he should pay the dette.
And he woulde not: but went, and cast hym into prison, tyll he shoulde pay the debt.
‹And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay the debt.›
He would not, but went and cast him into prison, until he should pay back that which was due.
and he would not, but having gone away, he cast him into prison, till he might pay that which was owing.
And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay that which was due.
And he would not: but went and cast him into prison, till he should pay that which was due.
And he would not: but went and put him into prison till he had made payment of the debt.
He would not, but went and cast him into prison, until he should pay back that which was due.
But he refused. Instead, he went out and threw him in prison until he repaid the debt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere fra hjertet tilgir sin bror.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
58Når du går til dommeren sammen med din motpart, så gjør alt du kan for å komme til et oppgjør med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til namsmannen, og namsmannen kaster deg i fengsel.
59Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.
25Skynd deg å gjøre opp med motparten din mens du er sammen med ham på veien, så ikke motparten overgir deg til dommeren og dommeren overgir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste øre.
29Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
24Og til dem som sto der, sa han: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pundene.’
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
4En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
41To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
9Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
27Har du ikke noe å betale med, hvorfor skal han ta sengen din fra deg?
3Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst hadde fått mitt igjen med renter.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi overtredelsene deres.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Så sendte han en annen tjener; også ham slo de, krenket ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
17Vil han ikke høre på dem, si det til menigheten. Og vil han heller ikke høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning og en toller.
6og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke ha denne mannen til konge over oss.’
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
12Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
15Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi det dere har gjort.
22Han kaster seg over ham uten å spare; fra hans hånd flykter han i vill flukt.