Matteus 13:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 13:21 : 21 men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
  • Jak 1:11-12 : 11 For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd. 12 Salig er den som holder ut i prøvelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
  • Åp 7:16 : 16 De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste. Solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
  • Jes 49:10 : 10 De skal ikke sulte og ikke tørste, brennhete og sol skal ikke skade dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem, og til kilder med vann skal han føre dem.
  • Matt 7:26-27 : 26 Og hver den som hører disse ordene mine og ikke gjør etter dem, blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset; da falt det, og fallet var stort.
  • Luk 8:13 : 13 De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
  • Ef 3:17 : 17 at Kristus ved troen må bo i hjertene deres, idet dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet,
  • Kol 1:23 : 23 så sant dere blir stående i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar dere flytte bort fra håpet i evangeliet som dere hørte, det som er blitt forkynt i hele skapningen under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.
  • Kol 2:7 : 7 rotfestet og bygd opp i ham, og grunnfestet i troen, slik dere ble opplært, idet dere overstrømmer i takknemlighet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og det skjedde at mens han sådde, falt noe ved veien; fuglene kom og spiste det opp.

    5Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.

    6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

    7Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

    8Men noe falt i den gode jorden. Det skjøt i været og vokste, og det bar frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.

  • 88%

    7Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

    8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.

  • 87%

    3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.

    4Og mens han sådde, falt noe ved veien; så kom fuglene og åt det opp.

    5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks i været fordi jorden ikke var dyp.

  • Luk 8:5-7
    3 vers
    85%

    5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og mens han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.

    6Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.

    7Noe falt blant torner; og da tornene vokste opp sammen med det, kvalte de det.

  • 83%

    14Såmannen sår ordet.

    15Noen er de ved veien der ordet blir sådd. Når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.

    16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,

    17men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

    18Andre igjen er de som blir sådd blant torner. Det er dem som hører ordet,

    19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

    20Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar det imot og bærer frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.

  • 80%

    11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.

    12De ved veien er de som hører; så kommer Djevelen og tar bort ordet fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.

    13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.

    14Det som falt blant tornene, er de som har hørt, men som mens de går sin vei, blir kvalt av bekymringer og rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke frukt som modnes.

    15Men det i den gode jorden er de som med et godt og edelt hjerte hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt i utholdenhet.

  • 80%

    18Så hør lignelsen om såmannen.

    19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd ved veien.

    20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,

    21men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.

    22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.

    23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.

    24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.

    25Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.

    26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.

    27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

  • 20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet helt fra røttene.

  • 8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.

  • 11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.

  • 17Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.

  • 13Han svarte: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.»

  • 6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.

  • 10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.

  • 6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.

  • 32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.

  • 6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.

  • 31En annen lignelse la han fram for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

  • 13Derfor taler jeg til dem i lignelser: For de ser, men ser ikke, de hører, men hører ikke og forstår ikke.

  • 38Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

  • 29Nei, svarte han, for når dere samler ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.