Matteus 13:21
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv og holder bare ut en tid. Når trøngsel eller forfolgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Såmannen sår ordet.
15Noen er de ved veien der ordet blir sådd. Når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
17men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant torner. Det er dem som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar det imot og bærer frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27Tjenerne til husherren kom og sa til ham: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører; så kommer Djevelen og tar bort ordet fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som har hørt, men som mens de går sin vei, blir kvalt av bekymringer og rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke frukt som modnes.
15Men det i den gode jorden er de som med et godt og edelt hjerte hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt i utholdenhet.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe ved veien; så kom fuglene og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks i været fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.
9Den som har ører, hør!
4Og det skjedde at mens han sådde, falt noe ved veien; fuglene kom og spiste det opp.
5Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og mens han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant torner; og da tornene vokste opp sammen med det, kvalte de det.
13Han svarte: «Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.»
13Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29Nei, svarte han, for når dere samler ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
37Han svarte: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden; det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.
12Salig er den som holder ut i prøvelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og gjør skade, så mange blir smittet.
31En annen lignelse la han fram for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
1Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal falle fra.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
10Da skal mange falle fra; de skal forråde hverandre og hate hverandre.