Lukas 1:44
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet av fryd i magen min.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede.
«For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet i mitt liv av glede.»
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet av fryd i mitt liv.
For, se, så snart som stemmen av din hilsen hørtes i mine ører, sparket barnet av glede innenfor meg.
For se, så snart lyden av din hilsen kom til mine ører, sparket fosteret av glede i min livmor.
For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For, se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For da stemmen av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet med glede i mitt liv.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet for glede i mitt liv.
«For straks da din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i min mage av fryd.»
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For se, med det samme lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av fryd.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
For behold, when the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i min mage av glede.
Thi see, der din Hilsens Røst kom mig til Øren, sprang Fosteret i mit Liv med Fryd.
For, lo, as soon as the voice of thy satation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av fryd.
For indeed, as soon as the voice of your greeting sounded in my ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For se, i det øyeblikk din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede!
For da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i magen min av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, hoppet barnet i mitt liv av glede.
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, spratt barnet i meg av glede.
For loo assone as the voyce of thy salutacion sownded in myne eares the babe sprange in my belly for ioye.
Beholde, whan I herde the voyce of thy salutacion, the babe sprange in my wombe wt ioye,
For loe, assoone as the voice of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my bellie for ioye,
For loe, assoone as the voyce of thy salutation sounded in mine eares, the babe sprang in my wombe for ioy.
For, lo, as soon as the voice of thy salutation sounded in mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
for, lo, when the voice of thy salutation came to my ears, leap in gladness did the babe in my womb;
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For behold, when the voice of thy salutation came into mine ears, the babe leaped in my womb for joy.
For, truly, when the sound of your voice came to my ears, the baby in my body made a sudden move for joy.
For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leaped in my womb for joy!
For the instant the sound of your greeting reached my ears, the baby in my womb leaped for joy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?
35Engelen svarte henne: Den hellige ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
36Og se, også din slektning Elisabet har unnfanget en sønn i sin alderdom; hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.
37For ingenting er umulig for Gud.
38Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg etter ditt ord. Så forlot engelen henne.
39I de dagene brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Judea.
40Hun gikk inn i Sakarias’ hus og hilste på Elisabet.
41Og det skjedde: Da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet barnet i magen hennes, og Elisabet ble fylt av Den hellige ånd.
42Hun ropte med høy røst: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.
43Hvordan kan det hende meg at min Herres mor kommer til meg?
45Salig er hun som trodde, for det som er sagt henne fra Herren, skal bli oppfylt.
46Maria sa: Min sjel opphøyer Herren,
47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
48for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14Han skal bli deg til glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.
15For han skal være stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd, allerede fra sin mors liv.
56Maria ble hos henne omkring tre måneder og vendte så hjem.
57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.
58Naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne.
24Etter disse dagene ble hans kone Elisabet med barn. Hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:
25Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg, for å ta bort min skam blant mennesker.
26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
28Han kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner.
29Men hun ble forferdet over hans ord og undret seg på hva denne hilsenen skulle bety.
30Da sa engelen: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
27Han kom til tempelet, ledet av Ånden. Da foreldrene bar barnet Jesus inn for å gjøre med ham slik loven foreskriver,
28tok han barnet i armene sine, priste Gud og sa:
29Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik du har sagt,
30for mine øyne har sett din frelse,
76Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet; for du skal gå foran Herren og bane vei for ham,
66Alle som hørte det, la det på hjertet og sa: Hva skal det da bli av dette barnet? For Herrens hånd var med ham.
67Hans far Sakarias ble fylt av Den hellige ånd og profeterte og sa:
68Velsignet være Herren, Israels Gud! For han har sett til sitt folk og løst det ut,
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!
23(slik det står skrevet i Herrens lov: Hver førstefødte gutt som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren),
22Alt dette skjedde for at det som var talt av Herren ved profeten, skulle bli oppfylt, som sier:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
64Straks ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han talte og priste Gud.
8En dag det var hans avdelings tur, og han gjorde prestetjeneste for Guds ansikt,
38I samme stund trådte hun fram, priste Herren og talte om barnet til alle som ventet på forløsning for Jerusalem.
5I de dager da Herodes var konge over Judea, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skift; hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
11I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.