Apostlenes gjerninger 21:40

Norsk lingvistic Aug 2025

Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappene og ga folket tegn med hånden. Da det var blitt helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da han ga ham lov, sto Paulus på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

    Og da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og nikket med hånden til folket. Og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk, og sa:

  • NT, oversatt fra gresk

    Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappen og hevet hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk.

  • Norsk King James

    Og da han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen, og signaliserte med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så da han fikk tillatelse, stilte Paulus seg på trappene og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, snakket han til dem på hebraisk:

  • KJV/Textus Receptus til norsk

    Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente

    Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og gjorde et tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, begynte han å tale til dem på hebraisk og sa,

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk KJV Feb 2025 v4

    Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da han hadde fått tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kommandanten ga ham tillatelse, stilte Paulus seg opp på trappen og gjorde tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When the commander had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the crowd with his hand. When there was a great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:

  • NT, oversatt fra gresk Aug2024

    Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men der han havde tilstedt ham det, stod Paulus frem paa Trapperne og slog til Lyd med Haanden for Folket. Men der det var blevet meget stille, raabte han til dem i det ebraiske Sprog og sagde:

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,

  • KJV 1769 norsk

    Når han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folkemengden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • KJV1611 – Modern English

    And when he had given him permission, Paul stood on the stairs, and motioned with his hand to the people. And when there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • King James Version 1611 (Original)

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da han gav ham tillatelse, sto Paul opp på trappen, vinket til folket for å få ro. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk, og sa:

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da han fikk tillatelse, sto Paulus på trappene, vinket med hånden til folket, og da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk:

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da han ga tillatelse, sto Paulus på trappen og gjorde tegn til folket med hånden, og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew tongue, saying,

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    When he had geve him licece Paul stode on ye steppes and beckned with the honde vuto the people and ther was made a greate silence. And he spake vnto the in ye Ebrue tonge sayinge:

  • Coverdale Bible (1535)

    Whan he had geuen him lycence, Paul stode on the steppes, and beckened with the hande vnto the people. Now whan there was made a greate sylece, he spake vnto them in Hebrue, and sayde:

  • Geneva Bible (1560)

    And when he had giuen him licence, Paul stoode on the grieces, & beckened with the hand vnto the people: and when there was made great silence, hee spake vnto them in the Hebrewe tongue, saying,

  • Bishops' Bible (1568)

    And when he had geuen hym licence, Paul stoode on the stayres, & beckened with ye hande vnto the people: And whe there was made a great scilece, he spake vnto them in the Hebrue tongue, saying:

  • Authorized King James Version (1611)

    And when he had given him licence, Paul stood on the stairs, and beckoned with the hand unto the people. And when there was made a great silence, he spake unto [them] in the Hebrew tongue, saying,

  • Webster's Bible (1833)

    When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And he having given him leave, Paul having stood upon the stairs, did beckon with the hand to the people, and there having been a great silence, he spake unto them in the Hebrew dialect, saying:

  • American Standard Version (1901)

    And when he had given him leave, Paul, standing on the stairs, beckoned with the hand unto the people; and when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew language, saying,

  • American Standard Version (1901)

    And when he had given him leave, Paul, standing on the stairs, beckoned with the hand unto the people; and when there was made a great silence, he spake unto them in the Hebrew language, saying,

  • Bible in Basic English (1941)

    And when he let him do so, Paul, from the steps, made a sign with his hand to the people, and when they were all quiet, he said to them in the Hebrew language,

  • World English Bible (2000)

    When he had given him permission, Paul, standing on the stairs, beckoned with his hand to the people. When there was a great silence, he spoke to them in the Hebrew language, saying,

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the commanding officer had given him permission, Paul stood on the steps and gestured to the people with his hand. When they had become silent, he addressed them in Aramaic,

Henviste vers

  • Apg 12:17 : 17 Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.
  • Joh 5:2 : 2 Det er ved Saueporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda; den har fem bueganger.
  • Apg 22:2 : 2 Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
  • Apg 26:14 : 14 Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
  • Apg 21:35 : 35 Da han kom til trappen, hendte det at soldatene måtte bære ham på grunn av volden fra folkemengden.
  • Åp 9:11 : 11 De har en konge over seg, avgrunnens engel. På hebraisk er navnet Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
  • Åp 16:16 : 16 Han samlet dem på det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
  • Joh 19:13 : 13 Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på et sted som kalles Litostroton, på hebraisk Gabbata.
  • Joh 19:17 : 17 Og han bar selv korset og gikk ut til det stedet som kalles Hodeskallen, som på hebraisk heter Golgata.
  • Joh 19:20 : 20 Mange av jødene leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen. Den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.
  • Apg 6:1 : 1 I disse dagene, da tallet på disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende mot de hebraisktalende fordi enkene deres ble oversett i den daglige utdelingen.
  • Apg 13:16 : 16 Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
  • Apg 19:33 : 33 Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.
  • 2 Kong 9:13 : 13 Da skyndte de seg, tok hver sin kappe og la dem under ham øverst på trappen. De blåste i hornet og sa: Jehu er blitt konge!
  • Luk 23:38 : 38 Det var også en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. Den var skrevet med greske, latinske og hebraiske bokstaver.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.

    2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:

  • 39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.

  • 78%

    15Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!

    16Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!

    17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyet folket under oppholdet i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

  • 73%

    36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

    37Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?

  • 72%

    27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,

    28og ropte: Israelittiske menn, kom til hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle å være imot folket, loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har vanhelliget dette hellige stedet.

    29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.

    30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.

    34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.

  • 71%

    18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»

    19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»

    20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»

  • 71%

    19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

    20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

  • 70%

    9Han hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.

  • 1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:

  • 12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

  • 10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

  • 18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.

  • 33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.

  • 1Da uroen hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene; han tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.

  • 68%

    9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»

    10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.

  • 30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 36Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.

  • 67%

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

  • 30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.

  • 15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

  • 21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

  • 12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

  • 22Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gav dem tegn og forble stum.

  • 14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.

  • 2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,

  • 23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.

  • 4De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»