Apostlenes gjerninger 4:14
Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
Og da de så mannen som var helbredet stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Og da de så mannen som var helbredet stå med dem, hadde de ingenting å si imot.
Og da de så mannen som var helbredet, stående sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Men da de så mannen som var helbredet, stå ved siden av dem, hadde de ingenting å si imot det.
Men siden de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Men da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot dem.
Og da de så mannen som hadde blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke anke det.
De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.
De så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, og kunne ikke motsi det.
men da de så mannen som hadde blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot det.
And seeing the man who had been healed standing there with them, they had nothing to say in opposition.
Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
Men der de saae det Menneske, som var helbredet, staae hos dem, havde de Intet at sige derimod.
And beholding the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke motsi det.
And seeing the man who was healed standing with them, they could say nothing against it.
And beholding the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
Da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Da de så mannen som var blitt helbredet stå med dem, kunne de ikke si noe imot det.
Og siden de så mannen som var blitt helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si noe imot det.
and beholdinge also the ma which was healed stondinge with the they coulde not saye agaynst it.
As for the man yt was made whole, they sawe hi stodinge by the, & coulde not saye agaynst it.
And beholding also the man which was healed standing with them, they had nothing to say against it.
And beholdyng also the man which was healed, standyng with them, they coulde not say agaynst it,
And beholding the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
Seeing the man who was healed standing with them, they could say nothing against it.
and seeing the man standing with them who hath been healed, they had nothing to say against `it',
And seeing the man that was healed standing with them, they could say nothing against it.
And seeing the man that was healed standing with them, they could say nothing against it.
And, seeing that the man who had been made well was there with them, they were not able to say anything against it.
Seeing the man who was healed standing with them, they could say nothing against it.
And because they saw the man who had been healed standing with them, they had nothing to say against this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
22For mannen som dette helbredelsestegnet hadde skjedd med, var over førti år gammel.
23Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
9når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og om hvordan han er blitt helbredet,
10så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, at denne mannen står frisk her foran dere.
8Han sprang opp, sto og begynte å gå. Han gikk inn i tempelet sammen med dem, mens han gikk omkring, hoppet og priste Gud.
9Og hele folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og be om almisser ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet hele folket sammen til dem i søylehallen som kalles Salomos søylegang, helt ute av seg av undring.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
4Men de tidde. Da tok han mannen, helbredet ham og sendte ham bort.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
10Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
13Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
16Ved troen på hans navn har dette navnet gjort denne mannen sterk, han som dere både ser og kjenner; ja, den tro som er ved ham, har gitt ham full tilfriskning – rett for øynene på dere alle.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
9Han hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: Stå rett opp på føttene dine! Da sprang han opp og gikk omkring.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
26De klarte ikke å få ham på ordet i folkets nærvær; de undret seg over svaret hans og tidde.
12De spurte ham: «Hvem er mannen som sa til deg: ‘Ta båren din og gå’?»
33Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
6Til dette kunne de ikke svare ham.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer høyt aktet av hele folket, reiste seg i Rådet. Han befalte at apostlene skulle føres ut en liten stund,
4Men Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
31Folkemengdene undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.
8Da folkemengdene så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik myndighet til mennesker.
33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde hvilte over dem alle.
12Han reiste seg straks, tok båren og gikk ut foran alles øyne, så alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett slikt!»
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne brått over dem.