Apostlenes gjerninger 6:10
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og den Ånd han talte med.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Da sto noen fram fra synagogen som kalles de frigivnes, og fra kyrenere og alexandrinere, og noen fra Kilikia og Asia; de begynte å diskutere med Stefanus.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
26De klarte ikke å få ham på ordet i folkets nærvær; de undret seg over svaret hans og tidde.
15For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motsi eller stå imot.
11Da fikk de i hemmelighet noen menn til å si: Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og mot Gud.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
13og de stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.
39Men er det av Gud, kan dere ikke ødelegge det; pass på at dere ikke blir funnet å kjempe mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
6Til dette kunne de ikke svare ham.
5Dette forslaget behaget hele forsamlingen. De valgte Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Disse førte de fram for apostlene, og de ba og la hendene på dem.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
4De ble alle fylt av Den Hellige Ånd og begynte å tale på andre språk, alt ettersom Ånden gav dem å tale.
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
33Da de hørte dette, ble de så oppbrakte at de rådslo om å ta livet av dem.
54Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
29og han samtalte og diskuterte også med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
18De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
12Alle var forundret og i villrede; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
15Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
6Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
11Når de fører dere fram for synagoger, råd og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si.
4Min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men i en demonstrasjon av Ånd og kraft,
48men de fant ikke ut hva de skulle gjøre, for hele folket hang ved ham og lyttet.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
13Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.