Apostlenes gjerninger 11:17
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
Når nå Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg at jeg kunne hindre Gud?
Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
If then God gave them the same gift that He gave to us after we believed in the Lord Jesus Christ, who was I to stand in God's way?
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Dersom Gud da haver givet dem ligesaadan Gave, som og os, der de troede paa den Herre Jesum Christum, hvo var da jeg, at jeg skulde kunne hindre Gud?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
Since then God gave them the same gift as he did to us, who believed on the Lord Jesus Christ; who was I that I could withstand God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
For as moch then as God hath geuen them like giftes, as vnto vs, which beleue on the LORDE Iesus Christ, who was I, that I shulde be able to withstode God?
For as much then as God gaue them a like gift, as he did vnto vs, when we beleeued in the Lorde Iesus Christ, who was I, that I coulde let God?
For as much then, as God gaue them the lyke gyft as he dyd vnto vs, when we beleued on the Lorde Iesus Christ: what was I, that I shoulde haue withstande God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as [he did] unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
if then the equal gift God did give to them as also to us, having believed upon the Lord Jesus Christ, I -- how was I able to withstand God?'
If then God gave unto them the like gift as `he did' also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave unto them the like gift as [he did] also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave them, when they had faith in the Lord Jesus Christ, the same as he gave to us, who was I to go against God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
Therefore if God gave them the same gift as he also gave us after believing in the Lord Jesus Christ, who was I to hinder God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.
18Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
47«Kan vel noen hindre vannet, så disse ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd likesom vi?»
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
10Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den hellige ånd, likesom til oss.
6Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
7Tvert imot: Da de så at jeg var blitt betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter for de omskårne,
8(for han som gjorde Peter virksom som apostel for de omskårne, har også gjort meg virksom blant hedningene),
9og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
10Hvorfor vil dere da sette Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke, et som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
16til å være Kristi Jesu tjener for folkeslagene. Jeg utfører en prestetjeneste med Guds evangelium, for at folkeslagenes offer skal være velbehagelig, helliget ved Den hellige ånd.
17Jeg har da min stolthet i Kristus Jesus i min tjeneste for Gud.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
7For dette ble jeg en tjener, etter Guds nådes gave som ble gitt meg ved virkningen av hans kraft.
5Hva er vel Paulus? Hva er Apollos? Tjenere ved hvem dere kom til tro, og hver av dem fikk det Herren gav ham.
2Han sa til dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte ham: «Nei, vi har ikke engang hørt at det finnes en hellig ånd.»
3Han sa da: «Hvilken dåp ble dere døpt med?» De svarte: «Johannesdåpen.»
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
21Herrens hånd var med dem, og en stor mengde kom til tro og vendte om til Herren.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
17Da la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
13Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære,
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
11Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg ham imot rett opp i ansiktet, for han hadde gjort seg skyldig.
24Og de priste Gud på grunn av meg.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus, vår Herre, fordi han holdt meg for trofast og satte meg inn i tjenesten,
48Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,