Apostlenes gjerninger 10:29
Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
«Derfor kom jeg uten innvendinger så snart jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Hva var grunnen til at dere sendte bud på meg?»
Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble sendt bud på. Så jeg spør: For hvilket ærend hentet dere meg?»
Derfor kom jeg også uten innvendinger da det ble sendt bud etter meg. Så spør jeg da: Hva er grunnen til at dere har sendt bud etter meg?
Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg uten å protestere da jeg ble sendt etter. Jeg spør nå: Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble bedt om; jeg spør derfor, med hvilken hensikt dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble hentet. Jeg spør dere nå, hvorfor har dere hentet meg?
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter: jeg spør derfor hvorfor dere har sendt etter meg?
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble hentet. Nå spør jeg: hvorfor har dere sendt bud på meg?
Derfor kom jeg uten innsigelser da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg?
‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’
Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Nå spør jeg hvorfor dere har sendt bud på meg.
That is why I came without objection when I was sent for. Now may I ask why you sent for me?
Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
Derfor kom jeg og uden Modsigelse, der jeg blev hentet; jeg spørger eder derfor, hvorfor I hentede mig.
Therefore came I unto you without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
Derfor kom jeg uten å innvende noe da jeg ble hentet: Så jeg spør hvorfor dere har sendt bud etter meg?
Therefore I came without objection as soon as I was sent for: I ask therefore for what reason you have sent for me?
Therefore came I unto you without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
Derfor kom jeg uten innvending da dere sendte bud. Så jeg spør, hvorfor sendte dere etter meg?"
Derfor kom jeg uten å innvende når jeg ble kalt. Jeg spør dere nå om hvorfor dere har sendt etter meg?'
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg.
Derfor kom jeg uten innvendinger da jeg ble sendt etter. Hva er grunnen til at dere har sendt etter meg?
therfore came I vnto you with oute sayege naye assone as I was sent for. I axe therfore for what intent have ye sent for me?
Therfore haue I not douted to come, as soone as I was sent for. I axe you therfore, for what intent haue ye sent for me?
Therefore came I vnto you without saying nay, when I was sent for. I aske therefore, for what intent haue ye sent for me?
Therefore came I vnto you without delay, assoone as I was sent for: I aske therfore, for what intent ye haue sent for me?
Therefore came I [unto you] without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
Therefore also I came without complaint when I was sent for. I ask therefore, why did you send for me?"
therefore also without gainsaying I came, having been sent for; I ask, therefore, for what matter ye did send for me?'
wherefore also I came without gainsaying, when I was sent for. I ask therefore with what intent ye sent for me.
wherefore also I came without gainsaying, when I was sent for. I ask therefore with what intent ye sent for me.
And so I came without question, when I was sent for. What then is your purpose in sending for me?
Therefore also I came without complaint when I was sent for. I ask therefore, why did you send for me?"
Therefore when you sent for me, I came without any objection. Now may I ask why you sent for me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
20Gå derfor ned og bli med dem uten å nøle, for jeg har sendt dem.»
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Han sa til dem: «Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller å gå inn til en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
17Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
3og sa: Du gikk inn til menn som er uomskårne, og du spiste sammen med dem.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
6Jeg så nøye på det og gransket det, og jeg så jordens firbeinte dyr, villdyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
8Men jeg sa: Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
9For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
14Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
17Etter flere år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk og offergaver.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram i forhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter så alle hørte det: «Hvis du, som er jøde, lever som en hedning og ikke som en jøde, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?»
7Etter langvarig ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og komme til tro.'
38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Ikke nøl med å komme til oss.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.